- Project Runeberg -  Frændeløs /
58

(1911) [MARC] Author: Hector Malot Translator: Thomas Vetlesen With: Poul Steffensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58

omsorg for sin søn end Vitalis gjorde for mig. Av
ham hadde jeg lært at læse, av ham hadde jeg lært
at synge og spille paa harpe, og altid naar han saa
syn til det, gjorde han sig umak for at lære mig
noget nyt. Naar det var koldt, delte han sit teppe
med mig, og naar det var:varmt, hjalp han mig at
bære vort tøj. Ved alle maal skiftet han maten likt
med mig; han vilde ikke ha mere end jeg, endda han
var en voksen mand. En gang imellem kunde det
vel hænde han skyndte paa mig med et litet rap av
stokken, men aldrig anderledes end at jeg like fuldt
skjønte han holdt av mig.

Naar skulde vi se hverandre igjen? Ifald han
nu virkelig blev sat i fængsel for længere tid, hvad
skulde saa jeg gjøre? Hvad skulde saa jeg leve av
imens? Og hundene? Hvorledes skulde jeg sørge
for baade mig selv og dem?

To dage gik jeg og ventet i uro og spænding.
Dyrene og jeg tok bare den aller nødvendigste føde,
for verten saa surt til hver mundfuld jeg fik paa borg.
Mine stakkars firbente venner var likesaa motløse og
raadvilde som jeg. De gik sørgmodige omkring i
værelset og snuste alle steder; for resten laa Brio helst
der som Vitalis’ kappe hang; den lille blide Zemire
laa for det meste i fanget hos mig; Janko sat næsten
hele dagen i vinduet og saa paa hvert menneske som
kom gaaende ute paa gaten; Vaps var i en evig uro,
gik og lugtet ved dørene og saa spørgende paa mig.
Selv prøvde jeg at korte tiden med at læse, men hadde
ondt for at samle tankerne. - Alle fik vi kjende, at
»han selvf var borte.

Endelig tredje dagen kom en mand med et brev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun May 5 00:20:33 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frandelosn/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free