- Project Runeberg -  Tilbake til fremtiden /
150

(1945) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Japan en passant - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150
fjærlett, lyst bambuskratt. De første regndråper av et
optrekkende uvær lokket frem en duft av muld og frem
mede blomster og god hjemlig lukt av nåletrær.
En del av de kunstskattene som er opbevart i Horyu-zi
blir bare vist frem for besøkende noen bestemte dager i
året» Men det som vi fikk se var vidunderlig nok.
Påvirkningen fra indisk kunst er påtagelig i mange av de
eldste sakene, — men statuer og billeder blir vakrere
og vakrere, jo mere japanerne frigjør sig fra den og
finner sin egenart. — En liten hvithåret sakristan, med
fint, smalt ansikt og klare sine, brune som nivrvann,
førte oss igjennem kompleksene av ternpelbvFninZer.
Jeg vet ikke om det var bare japansk høflighet, eller om
den gamle mannen virkelig syntes det var hyggelig å na
en tilhører som var så ivrig ekter å få vite noe om hans
religion, — men på 3itt brutte engelsk forsøkte han av
alle krefter å forklare Hans hvad en Buddha er, og hvem
de var, alle disse forskjellige Buddhaene, hvad de betød,
de selsomme indiske demoner og gudeskikkelser, vis
menn og eneboere og svevende en^ler. Hans spurte og
grov, og jo mere han spurte, desto blidere blev den
gamle mannen, — han prøvde 2 gjøre Hans begripelig,
hvad som var meningen med alle disse lesninger og
bønnetjenester som foregikk rundt om oss i forskjellige
av kapellene. Mine spørsmål overhørte han på det nær
meste, med høflige smil og hoderystinger. Så gjorde jeg
som de japanske kvinnene og fulgte ekter mannfolket
mitt i ærbødig avstand og taushet.
Parken i Nara — efter hvad reisehåndboken sier
den skjønneste i dette de skjønne parkers land — så vi
som et drømmesyn, under tett regnslør. Vi måtte ut
av bilen naturligvis, for 2 se på de berømte dådyrene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:08:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fremtid/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free