Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Jeg hadde stått og speidet helt siden solen rant.
Skuten pløide langsomt fremover, i smult vann. Vi
hadde vært to måneder underveis, og jeg var spent
på å få landkjenning av stedet jeg skulde til, en
vakker, fruktbar ø i tropene. De mere begeistrede av
innbyggerne på øen ynder å omtale den som «Havets
Perle». Og hvorfor ikke — la oss kalle den «Perlen».
Man dyrker utmerkede sukkerrør der. Hele
Perlens befolkning lever av sukkeret. Det er deres
daglige brød så å si. Og det var sukker jeg selv kom for
å hente, i håp om at høsten hadde vært god og at
fraktene var høie.
Burns, styrmannen, fikk først land i sikte, og snart
stod jeg selv og stirret innover, betatt av dette blå,
takkede som tegnet sig nesten gjennemsiktig mot
himmellyset, en emanasjon, et astrallegeme, som
løftet sig frigjort ute i horisonten, som en hilsen langt
bortefra.
Det er en sjelden oplevelse å se Perlen vokse op
over havranden seksti mil borte, og nesten alvorlig
blev jeg stående og tenke på om det var et godt
varsel, om alt som ventet mig der vilde bli av samme
sjeldne og storslagne art som det første syn av øen.
Men tanken på de forretninger som lå foran mig,
grep forstyrrende inn i gleden over den fullførte reise.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
