- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
4

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Jeg var ivrig efter å gjøre det godt på turen, og jeg
vilde dessuten gjerne føle mig verdig til den tillit
rederiet hadde vist mig ved å innskrenke sine
instruksjoner til en eneste rummelig setning: «Vi
overlater til Dem å bruke skuten på best mulig måte.»
...Hele verden lå følgelig og ventet på mig, og jeg
følte mig ytterst liten i den anledning.

Imidlertid var brisen stilnet, og Burns rev av sig
noen ufordragelige bemerkninger om hvor
usedvanlig uheldig jeg alltid var. I grunnen tror jeg han
likte mig, og at det var dette som gjorde ham så
hjertelig åpenmunnet ved enhver anledning; ikke
desto mindre vilde jeg aldri ha funnet mig i hans
luner, om det ikke hadde falt i min lodd å pleie ham
engang han lå farlig syk under en lengere reise. Efter
først å ha revet ham ut av dødens klør så å si, vilde
det vært temmelig meningsløst å gi ham avskjed
efterpå, så meget mere som han var en bra sjømann. Men
det hendte at jeg ønsket han vilde takke av selv.

Det blev sent før vi nærmet oss land, og vi måtte
ankre utenfor havnen til neste dag. En ubehagelig
natt fulgte, urolig og uten søvn. Vi lå på en fremmed
red, ukjent for oss begge, og vi blev på dekk det
meste av tiden. Skyflaker jog forbi porfyrklippene
over oss. Vinden øket, feiet larmende omkring
mellem nakne rundholter og sank nu og da til en
dempet jammer.

Jeg bemerket at vi var heldige som hadde funnet
et sted å ankre på før mørket falt. Det vilde vært en
nifs, ufyselig jobb å holde det gående under seil utfor
en fremmed havn på en slik natt. Men Burns hadde
ikke i sinne å gjøre innrømmelser.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free