Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7
«Og du spurte naturligvis ikke om navnet,» for-
hørte jeg mig barskt.
«Det var Jacobus, tror jeg,» svarte han forlegen.
«Herr Jacobus!» ropte jeg forbløffet, men denne
gang i et ganske annet humør. «Hvorfor sa du ikke
det straks 2»
Men fyren hadde allerede tøflet ut igjen. Gjennem
døren som stod åpen for et øieblikk, fikk jeg et glimt
av en høt, tykk mann ved bordet i salongen, hvor det
allerede var dekket — med skinnende hvit duk siden
vi lå 1 havn. Så langt var alt godt.
Jeg ropte høflig inn til ham gjennem den lukkede
dør at jeg holdt på å klæ mig, men skulde være
ferdig om et øieblikk. Hans rolige, dempede stemme
forsikret at han langtfra hadde hastverk, hans tid
var min. Men han vilde sette stor pris på å få en
kopp kaffe litt senere.
«Jeg er redd det blir en ussel frokost jeg kan by
Dem,» ropte jeg tilbake. «Vi har vært to måneder
på turen.»
Han lo før han svarte, en dempet rolig latter.
«Det klarer sig nok, kaptein.»
Disse få ordene, tonefallet, det glimt jag hadde
fått av mannen ute i salongen, alt dette som var kom-
met så plutselig og så uventet — det hadde noe venn-
lig ved sig. Jeg var efter hvert blitt nokså spent. Hvad
kunde det bety, dette besøk så tidlig på morgenen?
Var det forretning det gjaldt:
Disse høkerinteresser som skjemmet det skjønneste
liv under solen! Hvorfor måtte havet nødvendigvis
brukes til handel — eller til krig? En tom, egoistisk
jakt mot mål som lite eller intet betydde. Hvorfor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
