Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
brynene, men dennegang uten at det lot til å anfekte
ham synderlig. Tvert imot — 1 øieblikket så han helt
uforstyrrelig ut.
«Å — det er kanskje min bror De sikter til.»
Det var min tur til å bli forbauset. Jeg håper
imidlertid at min stemme ikke røbet annet enn høf-
lig overraskelse, da jeg spurte ham hvordan det så
kunde ha sig at han hadde vært så elskverdig å
komme ombord.
Han famlet ved innerlommen på jakken med en
doven bevegelse.
«Min bror er en ganske annen person. Men jeg
er også godt kjent på disse kanter. De har kanskje
hørt om —»
Jeg tok kortet han rakte mig. Et tykt, solid for-
retningskort! Alfred Jacobus — broren het Ernest
— forhandler av alle slags skibsfornødenheter. Salt
og fersk proviant, olje, maling, tauverk, seilduk
etc. etc. Skuter i havn provianteres efter kontrakt på
moderate betingelser.
«Jeg har aldri hørt om Dem,» sa jeg grettent.
Han mistet ikke et øieblikk sin sikkerhet. Med
samme dempede, rolige stemme svarte han: «De vil
sikkert bli vel tilfreds.»
Jeg var alt annet enn forsonlig stemt. Jeg hadde
følelsen av å være blitt lurt på en eller annen måte.
Skjønt naturligvis hadde jeg bedratt mig selv, hvis
det overhodet kunde være tale om bedrag. Men den
forbannede frekkheten hans: å invitere sig selv til
frokost, var nok til å narre hvem som helst. Og plutse-
lig gikk det et lys op for mig: Fyren hadde selv
skaffet matvarene — for å gjøre forretninger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
