Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IS
Jeg sa:
«De må ha vært temmelig tidlig oppe idag.»
Han innrømmet at han hadde vært på kaien klok-
ken seks og ventet på skuten. Jeg fikk følelsen av
at det ikke lot sig gjøre å bli kvitt ham nu.
«Hvis De tror jeg har tenkt å flotte mig på den
måten,» sa jeg med et forarget blikk i retning av
bordet, «kan jeg fortelle Dem at De tar grundig feil.»
«Det vil sikkert la sig ordne, kaptein. Jeg skjøn-
ner så godt.»
Intet kunde bringe den mann ut av fatning.
Jeg kjente mig langtfra tilfreds, men jeg kunde
ikke uten videre fare løs på ham heller. Han hadde
gitt mig mange nyttige oplysninger, og dessuten var
han bror av en viss mektig kjøpmann.
Jeg reiste mig og sa ham kort og godt at jeg nu
måtte i land. Han tilbød mig straks å bruke båten
hans så lenge jeg blev der i havnen.
«Prisen gjelder bare på papiret,» fortsatte han rolig.
«Jeg har en mann på kaien hele dagen. Alt De
behøver å gjøre er å gi et støt 1 pipen når De har
bruk for ham.»
Jeg gav ul slutt efter. Han steg høflig til side ved
hver døråpning for å la mig passere. Idet vi skrådde
over akterdekket, kom to lurvede vesener 1 møte med
oss og rakte mig med en fattigslig mine et par for-
retningskort. Jeg tok dem uten et ord, mens Jacobus
så på med sløve øine. En dum og unyttig ceremoni.
De to var runnere fra de øvrige skibshandlere på ste-
det, og mannen bak mig lot rolig som om de var luft.
Vi skiltes på kaien efterat han stillferdig hadde be-
merket at han håpet jeg vilde besøke «butikken»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
