- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
51

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

$I

Så, plutselig, våknet hun, snudde sig og så op.
Jeg selv hadde ikke lagt merke til henne fra først av
— at heller ikke hun hadde vært opmerksom på
mitt nærvær før akkurat i det øieblikk hun opdaget
mig ved Jacobus side, forstod jeg. De tunge øien-
lokkene som hevet sig, de søvnige øinene som blev
større og større, det stive stirrende blikket til slutt —
alt dette utelukket enhver tvil.

I de forbausede øinene hadde det hele tiden vært
en anelse av frykt; nu glimtet de plutselig til som 1
vrede. Jacobus nevnte mitt navn og bemerket: «Lat
som De er hjemme, kaptein. Jeg er snart tilbake.»
Han gikk. Før jeg hadde fått tid til så meget som et
bukk, var jeg alene med piken, som (jeg husket det
plutselig) ikke hadde vist sig for et menneske i byen
siden den dag hun blev voksen nok tl å sette op
håret. Det så ikke ut til å være blitt rørt siden; —
i svarte skinnende lokker lå det om hodet hennes,
snodd og flettet på alle slags vis, 1 vill uorden, med
lange løse tafser hengende ned på hver side av det
bleke ansiktet; et praktfullt hår, så tykt og sterkt
og overflødig at det var som jeg kjente vekten av
det på mitt eget hode. Hun bøide sig fremover,
med armene klemt inn til sig og benene over kors;
en skitten, garnert, ravfarvet morgenkjole åpenbarte
det unge smidige legemet, spent og sammenkrummet
i den dype lave stolen, som et dyr parat til sprang.
En gang eller to gav det et lett dirrende rykk i henne.
Det minte betenkelig om forsøk på Aukt. Efter hver
gang blev hun sittende fullstendig urørlig.

Da jeg først hadde fått bukt med en meningsløs
lyst til å renne min vei, ut på gaten, efter Jacobus

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free