Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
$6
Solen holdt på å forlate Havets perle. Skygger
falt. Haven bak murene Aammet av farver. Den
gamle damen uttalte sig forbausende fritt. Hun
foreslo for den unge piken korsett og annet undertøt,
så kynisk åpenmunnet at jeg følte mig ytterst ydmyket.
Om jeg hadde vært av tre kunde hun ikke oversett
mig grundigere. Piken i stolen bet henne av:
«Jeg vil ikke.»
Det hadde ingen ting til felles med et uskikkelig
barns svar; det var noe tragisk fortvilet ved det.
Mitt besøk måtte tydeligvis på en eller annen måte
ha snudd op ned på hele deres vante tilværelse. Den
gamle strikket som rasende, med blikket stivt festet
på arbeidet.
«Nei, du ligner din far! — Til punkt og prikke!
Og den der snakker om å gå i kloster! Sitte og bli
glodd på av en mann du aldri har sett før!»
«Hold munn!»
«Du eier ikke skam!»
«Heks!»
Hun sa det rolig, fortenkt, med et fjernt blikk
over haven.
Den gamle dunket strikketøiet 1 bordet og for
op av stolen. De tykke benene trådte tydelig
frem gjennem den selsomme drakten da hun skrittet
over mot pikebarnet, som hele tiden satt urørlig.
Jeg kjente mig usikker. Og det var som hun merket
det, for hun snudde sig plutselig. Jeg opdaget at
hun stod med en strikkepinne i hånden, og da hun
løftet armen ventet jeg et øieblikk å få den i ansiktet.
Hun klødde sig imidlertid bare i hodet med den,
mens hun stirret undersøkende på mig, med det ene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
