Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94
regnskapet ved disse forbannede potetene jeg hadde
ombord ?
Siden dette er en havnehistorie, skal jeg ikke snakke
om reisen. Jeg var lykkelig nok da skuten var under
seil igjen, men ikke som før 1 tiden. Jeg hadde aldri
før hatt minner å ta med mig. Jeg hadde som andre
sjøfolk hatt den velsignede glemsomhet, som er så
naturlig og så uovervinnelig, og som til en viss grad
kan ligne uskylden, for så vidt som den hindrer all
pinlig selvprøvelse. Nu hadde jeg Alice. Gang på
gang disse første dager igjennem gransket jeg nøle
alt som stod 1 forbindelse med hennes person og
min egen opførsel.
Og heller ikke skulde all den ståhei Burns laget
med de forbannede potetene hjelpe mig å glemme
den rolle jeg hadde spillet. Han så på det som en
ren og skjær forretningsaffære av en særlig tåpelig
slags, og hans gode hjerte — hvis det da ikke var
blott og bar ondskap som jeg av og til begynte å tro, —
inspirerte ham med en glødende iver efter å redde
hvad reddes kunde. Han tok vare på dem så det forslo.
Hver time på dagen hang det en talje over akter-
luken. Fra morgen til kveld var dekksvakten tra-
velt beskjeftiget med en eller annen del av det svære
partiet, heiste dem op, spredte dem ut på dekket,
sorterte dem, firte dem ned igjen. Min handel med
Jacobus og alt som hadde den fjerneste forbindelse
med den — haven med blomster og duft, piken
med sin utfordrende forakt og sin tragiske, håpløse
ensomhet — jeg hadde det for øinene hvert minutt
på dagen, tusener av mil over det åpne hav. Og som
ved en djevelsk ironi av skjebnen blev det ledsaget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
