Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
til å like sig. Han gned sine våte hender med en
tilfredshet som på mig, efter åtte dagers storm og
stadige regnskyll virket helt uforståelig.
«De liker å bli våt, los,» bemerket jeg.
Han hadde en jordflekk om huset sitt ute i for-
staden, betrodde han mig. Det var haven han tenkte
på. Ved dette ordet som ingen hadde nevnt på mange
dager, så jeg plutselig for mig et veld av farver, høie
stengende murer, en ung pike sammenkrøpen i en
stol... Og en bitter følelse av nag brøt inn og for-
styrret den ro jeg hadde funnet, gjennem søvnløse
timer på dekk under en hel ukes uavlatelig uvær.
Losen forklarte at de hadde hatt en tørke uten like
i kolonien. Dette i dag var det første skikkelige
regnvær på syv måneder. Rotfruktene var ødelagt.
Og til tross for at han lot likegyldig, var han synlig
interessert da han spurte om jeg hadde noen poteter
å overlate ham.
Poteter!
Det hadde omsider lyktes mig å glemme dem.
På et øieblikk følte jeg mig nedsyltet i svindel til
opover begge ørene. Burns gjorde miner til mig bak
losens rygg.
Han fikk et tonn og gav ti pund for det. Akkurat
det dobbelte av hvad jeg selv hadde betalt Jacobus.
Om kvelden, da vi omsider var kommet i havn
og jeg nettop hadde tenkt å gå til ro, la tollbåten
til ved skibssiden. Mens de underordnede funksjo-
nærer forseglet lasterummene, tok chefen selv mig
avsides og spurte i all fortrolighet:
«Hør her, kaptein, De skulde ikke ha noen po-
teter å selge?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
