Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under Koh-Ring. En episode fra kysten - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
149
«Send et par mann til å åpne lenseportene akterut,»
sa jeg 1 en vennlig tone.
Om det var rett og slett frekkhet, eller han var så
forundret over en slik ubegripelig ordre at han
glemte sig fullstendig, vet jeg ikke, men han gjentok
i hvert fall:
«Å pne lenseportene ? Hvorfor 2»
«Alt De behøver å bekymre Dem om,» svarte jeg,
«er å gjøre som jeg sier. Få dem åpnet på vid vegg,
og fest dem godt!»
Like før aftensmaten kjente jeg mig uroligere enn
noensinne, og jeg gikk for et øieblikk inn i lugaren
Jeg fant min dobbeltgjenger på hans vante plass. Hur-
tig og hviskende fortalte ] jeg ham hvad jeg aktet å gjøre:
«Jeg holder rett inn så langt jeg våger det, og ven-
der siden. Om et øieblikk skal j jeg forsøke å få smug-
let Dem inn i seilkøien som står i forbindelse med
kahyttstrappen. De finner en firkantet åpning der
som fører like på dekk. Den er til å hale seilene ut
gjennem. Når skuten vender, og alle er akter ved
storbrasen, har De veien fri, og kan fire Dem ut
gjennem en av lenseportene. Begge to er åpne. Bruk
en tauende for å undgå støl. De skjønner — hvis
noen hørte det, kunde det bli en forbannet historie.»
Han tidde en stund. Så hvisket han: «Jeg forstår.»
«Jeg blir nødt til å være på dekk,» begynte jeg
dempet. SE3 resten — jeg håper bare jeg har for-
stått det.
«Det har De. Fra først til sist...» og for første
gang var stemmen famlende og usikker. Han tok
mig i armen. Det ringte til aftensmat, og jeg rykket
ul. Han slapp mig langsomt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
