Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Freya fra de syv øer. En fortelling om grunt vann - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
187
Han hadde også beskyldt ham for i virkeligheten
ikke å være bedre enn en engelskmann. Han hadde
endogså tatt fatt på ham, fordi han ikke lærte å tale
hollandsk.
«Jeg sa, jeg var for gammel til å lære nu,» sukket
gamle Nelson (eller Nielsen) dystert. «Han sa,
jeg skulde ha lært å snakke hollandsk for lenge siden.
Jeg hadde jo tjent mitt brød 1 de hollandske besid-
delser. Det var skammelig av mig, at jeg ikke snak-
ket hollandsk, sa han. Han bar sig så ille som om
jeg hadde vært en kinamann.»
Han hadde fått en slem medfart, tydeligvis. Han
sa ikke, hvor mange øasker av sin beste rødvin han
hadde ofret på forsoningens alter. Det må ha vært
et rikelig drikkoffer. Men gamle Nelson (eller
Nielsen) var en gjestfri mann, — han tok sig ikke nær
av dét. Og hvad mig angår, ergret det mig bare at
denne generøsitet skulde ødsles på chefen på Neptun.
Jeg hadde god lyst til å fortelle ham at det var høst
sannsynlig at han heller ikke vilde bli hjemsøkt
mere av Heemskirk. Når jeg ikke gjorde det, var
det bare fordi jeg var bange for å vekke noen slags
mistanke hos ham. Det var tåpelig, jeg innrømmer
det: som om slikt var mulig med denne troskyldige
komediefiguren av en far!
Det var, underlig nok, Freya som sa det siste ord
om problemet Heemskirk, og hennes mening falt
sammen med min. Løitnanten kom uavladelig
igjen 1 gamle Nelsons konversasjon under mid-
dagen, og til sist mumlet jeg halvhøit: «den fordømte
løitnanten». Jeg kunde se at den unge piken også
holdt på å bli irritert. Men gamle Nelson gav sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
