- Project Runeberg -  Gamle skaldar og kvad /
22

(1902) [MARC] Author: Rasmus Flo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22

tilsvarande heilt igjenom er de no likevel ikkje vorti,
og eg trur mest de vilde vera uraad aa greie de, utan
ein for dette vilde ofre vigtigare ting og taka de meir
fritt baade med meiningi og ordbruke, — all den
stund ein no ikkje kann taka de so fritt i andre
maatar, med ordsetnaden og slikt, som dei gamle skaldane
gjorde, men maa halde seg nokolunde til de vanlege
maalbruke. I vissa hev eg ofte loti bruke fleire
stavingar i lina enn dei vanlege 6 i drottkvætt
versemaal, dei tvo fremste versføtane med 3 stavingar i
staden for berre 2, soleis at linune heller ofte fær 7 og
8 stavingar, likevel sjeldan 9, og aldri utyvi dette
høgste loglege tale. Oftare er de ogso her ei
„upptakt“, endaatil framanfor „hovudstaven“, som ein mest
aldri finn brukt hjaa drottkvæde-skaldane, andre enn
dei aller eldste av deim. Grunnen til alt dette er
mykje den, at me no brukar mykje meir med smaaord
til hjelp enn dei hadde bruk for i de gamle maal med
sin større rikdom paa ordformir, — slike som aat, til,
paa o. s. fr. Nokon større skade kann de daa likevel
ikkje vera i dette, all den stund versetakti i hovudsaki
vert den same; heller gagn, at de vert noko meir
umskifte, som de. kann trengast vel til, — so mykje meir
som de gamle maal hadde visse umskifte som me no
ikkje lenger kann faa fram, daa dei fleste maalføre
ogso her i lande no hev alle vegt-tunge stavingar.
lange, medan dei i gamallnorsk av de slage hadde
baade lange og korte til aa gjera skifte med. I staden
er me no i vers strengare i eit anna stykke, som dei
gamle skaldane ikkje alltid tok de so nøgt med, —
med tonelage. Endaatil hjaa ein storskald som Arnor
Jarlaskald kann ein i eit versemaal med 4 føtar finne
linur som denne: við Helganes blóðugt fiðri, der ein
etter versemaale maa leggje vegti paa stavingane við
og a i staden for paa Helg og nes, og við (ved)
endaatil er baade „hovudstav“ og hendings-staving. Men
slikt eller so ille som dette ser ein no ikkje ofte.

I dei fleste av desse prøvune er de likevel gjevi
avkall paa de som er vandast aa faa med i ei
umsetjing, hendingane, eller dei er brukte berre av
og til. Likevel skulde no ei umsetjing paa vers og med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed May 15 13:15:40 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frgskaldar/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free