Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
HARALDSET’N
friske intrykk stryker gjennem sinnet, og
soper alt det stengte ut, gjør dig fri . . .
Der står hunnen! Snart flakser hvite
rype-vinger bortover det brune teppe.
Kveilen.
På seteren igjen. Kuene er ikke kommet
hjem ennu. Fire hester og et føll går og
beiter på vollen, noen gjeiter klyver i
fjellhammeren over seteren, og sliter i
gress-tustene opefter berg-veggen; det klikker litt
i en bjelle; av og til breker et spett gjeite-mål.
Nu går netop solen ned mellem
gyldne skyer bakenom Jøkulen. Det gyller
bortefter de høieste ås-toppene. Åsen her
like over tjernet gløder som rødt gull.
Hvor gult bjerke-løvet alt er blit; det er
høsten som holler intog, langsomt og
sikkert.
Mørke ligger myrene og tjernene i
kvell-skyggen. Mørke krummer ås-rygg bak
ås-rygg sig utover mot solnedgangen. Men op
av dalene imellem stiger eimen fra
menneskelivet, lys og disig, og lys og blå ligger
Skarve og Jøkulen der bakom hvor solen
går ned.
Det er et stykke Norge, det er det lann
som er ens eget, og som er som intet
a’ent ....
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
