Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
HØSTJAGT
fra os greiene vore, ga os liten tid til å
spise, før vi dro ivei op liene, mot de
lokkende vier-kjerr der oppe mot snaufjellet.
Men hele dagen trasket vi over alle de
samme strekningene, hvor vi ifjor på denne
tiden fant flokk efter flokk — ikke en fugl,
ikke engang en enslig stegg, knapt nok en
fjær å se. Her var som utdødd. Bare på
ett sted var det noe fot efter en flokk; men
den fantes ingensteds. Var det for meget
rev? Reve-lort fant vi flere steds, og forrige
gang vi var her hørte vi også reven «søke»
oppe i liene hele natten.
Men et deilig vær var det. Solen stekte
bortover fjell-viddene som ved
fullsommers-tid. Gausta lå der vest i, i blå sommer-dis
med sine hvite sne-striper, og
Telemarkshellene med Skorve, og Lifjell bølget
sydover, i godveirs-disen —, og unner os
Hovin-bygdens åser og dal-søkk som et hav av
gran-skog, med gyldne stenk av de gule
bjerker, som enda ikke hadde mistet løvet;
men det fait ellers fort nu. Og mitt i
skogene lå de blanke sjøer, så stille og langt
fra verden. — Det var altid noe fredlyst
ved slike vann i skog-markene, når en så
dem langt borte. De speiler himlen, og de
speiler liene; og når en ikke kommer for
nær, skulde en nesten tro at skogen om-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
