Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAGT
155
kring enda ikke var ødelagt av
menneske-hånn.
Når jeg ser slik en skog-verden, er det
altid med noe av den følelsen, de må ha
hat de første jegere, når de kom for tusener
og tusener av år siden, og fra høiden så det
veldige mørke tre-teppe bølge sig utover og
utover, — med sine mengder av stor-vilt, —
og så disse sjøene blinke med anelse om
stor fiske-rigdom.
Men over skogen ligger vidden rød-brun
nu i høstens siste farver før sneen kommer.
Fjell-bjerken har alt mistet meste løvet, det
knaser vissent unner føttene. Skulde det
være for tørt for rypene i fjellet, og de er
dradd ned i liene?
Om eftermiddagen på hjemveien mot
seteren, fant vi også en flokk øverst i
skogkanten, og skjøt noen fugl.
Vi kokte kvels-maten ute på seter-vollen,
og lå på bakken og tok en røik . . .
Så stille og fredelig. For lengst var folk
og krøtter dradd hjem fra seterene.
Stjernene tentes. Skog-lien høinet sig mørk
over os mot vest, med snaufjellet øverst
oppe.
Ennu noe dyp rødme fra kveilen øst i
Velebu-fjellet, og Åkeli-nuten, og Ble; men
den svant snart. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
