Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAGT
165
en svær hare, da den endelig kom settende
langs efter stien og stupte.
Tre loser til fikk vi slag i slag nedover
forbi setrene. Det var fire harer, og klokken
var så vel tolv om formiddagen. Men så
begynte det å regne for alvor, det hadde alt
dusket lenge. Vi gikk da frem til Rustaholte.
Tunet var fullt av unger, som rente in
da de fikk se os. Der var skole, men vi
måtte endelig in og hvile i selve skole-stuen,
og unger og lærerinne ble jaget ut så lenge.
Det hjalp ikke alt jeg ba. Men siden fikk
vi snytt os til å sitte ute i eldhuset likevel.
Der fikk vi kokt os litt mat, mens vi slo
av en prat med Sveinung og far hans, en
artig gammel Halling uten tenner i munnen,
men snakket gjorde han så det rant av ham.
Mens vi sat der, kom det en kar med en
paraply og en børse. Det var en vidløftig
løskar, som var hvervet til å drive in
skatten, eller å pante for ubetalt skatt. Han
hadde alt tatt denne Remington-riflen som
pant, og skulde nu sta å ta en del sauer fra
noen andre.
Det dro på å regne, og da det ikke var
husly å få her, gikk vi over til Knutsgard.
— Vi ble vel mottatt av Tor, bror til
Sveinung — det skulde nok bli råd med nattely.
Det silte ned hele dagen. Vi fordrev ti-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
