Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166
HØSTJAGT
den som best vi kunde med å henge runt
dørstolpene og se på været, spise rips i
haven, og småsnakke med ungene, — den
vesle, bråvakre Ingebjørg, og de to
tvillingene, som var vokset svært siden ifjor på
seteren. — Men gutten var den grommeste;
— han fikk enda melk av moren, to år
gammel; jentungen var vel ikke verd saa megen
påkosting . . .
Om kveilen fikk Andres og Tor og jeg en
toddy, og en prat om elge-jagten i år. Tor
var en egen, ubestemmelig type, noe
eiendommelig mongolsk, — svarthåret, mens
broren Sveinung var en blå-øiet german.
Da jeg sa til Andres at det var svært så
mager han Tor var, han måtte ha fløiet for
meget på elge-jagt; så svarte Andres at han
hadde nok ikke vært riktig bra siden han
fikk den knekken her for noen år siden. Han
hadde vært på marken, på Kongsberg, og turt,
og lå full på lasset hjemover, — og hadde ikke
noen, som så ham på veien, gått efter, så
hadde han nok gått for den gangen; for da
de kom til ham, så var han nesten tæla.
Hesten hadde fått tømmene om benene, og
tullet sig in, så den ikke kom lenger, og
han lå sanseløs på lasset; knakende kalt var
det, så det var netop i siste liten de fant ham.
Siden er’n ikke kommet sig riktig til igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
