Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAGT
167
Jeg lå lenge og tenkte på denne karen før
jeg sovnet, mens regnet stadig silte ned der
ute. Det tynne ansiktet med det halvsky
blikk, de nervøse, magre trekk, de benete
tindinger, de hule, benete kinner, det
rastløse vesen.
Hvad var nu for ham livet? Var det å
drive denne vesle fjell-garden, og så
tømmerhugsten om vinteren? eller var det å ture
og være kar, eller å renne på elge-jagt?
Hvad er hans jagt-giede? Er det
rovdyrinstinktet — eller er det den farende svenn,
det rastløse jag efter noe som ligger et
a’ent sted . . . ?
Da jeg dagen efter kom til broren
Svein-ijng, som med konen og datteren sin på
fem år, sto krokete i åkeren og tok op
poteter — det samme spørsmål. Er dette
da livet for ham? Det syntes ikke netop å
være det som høvde ham best, den spreke
gutten som var frikar på alle dansene, ham
jeg så sprang lett som en ulv efter elgen
bort gjennem skogen.
Om morgenen da vi kom ut, var liene
unner Gråfjell og Ble hvite til ned på
setervollene. Her nede hadde det regnet hele
natten til ut på morgen-siden; men vi fikk
da friste haren lell.
Nede ved Bjørvannet begynte Sang å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
