Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIURLEK
179
Stort, enkelt, stille — det store rum, det
uforanderlige fra tidenes gry, hvor alle
menneske-mål synker —.
Tankene drar på langreis — dem
stanser ikke avstann eller tid — gjennem
årtusener tilbake. — Skogene var større,
ufremkommeligere; natten enda svartere her
mellem de svære trer. —
Også da ferdedes mennesker kanske just
langs denne samme berg-veggen ved natt:
— Lydløst kommer de glidende mellem
granene, spenstige som stål-ijærer lik ville dyr,
halvnakne, kledd i skinn; de bærer spyd og
bytte. De når den samme hulen, de bryter
ned kvist og tør-trer, gjør op varme med
noen tre-stykker, som de borrer mot
hin-a’en lik et drilborr.
Så luer snart et stort bål. De drar
sammen bar og mos til å ligge på, mens kjøtt
blir stekt på pinner, som de stikker i
bakken ved glørne. Det gnistrer livs-mot og
livslyst av dem, mens de ler og skravler
som barn, og hugger i sig kjøtt-stykkene
efterhvert som de blir stekt. —
De strekker sig i et ubeskrivelig velvære,
og lar stråle-varmen bake de nakne lemmer
— er fullkommen lykkelige uten brysomme
mål, og tyngende planer — de lever jagtens
liv, dens slit, og dens gleder. — Ingen sorger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
