Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
TIURLEK
uten øieblikkets, som svinner fort som de
kommer.
I tidenes skiften ble menneskene fler,
skogene mindre, og viltet sparsommere.
Men med skogene, og viltet, og
vilmans-livet flyktet også lykken og livs-gleden mer
og mer fra menneskene. — De som nu
kommer og sitter ned ved det samme bålet, er
ikke lenger de unge spenstige vildyr som
strålte av mot — de er gamle, knuget
unner samfuns-trykket, endeløse hensyn, bånn?
sorger for sig selv og for andre, brustne
håb, feilslåtte planer — alskens sut som
aldrig slipper taket. Livets meningsløse
vemod ; — den knopp som skulde sprette, har
ikke saft .... Ja, hvor er gleden i
vester-lannene ?
Men la det tusle steg av dyr der ute i
natten, knekk en kvist, og med ett står han
rak som den dirrende stål-fjær igjen, og
lynsnart som vilmannen hugg sit spyd,
hugger han børsen, — det gnistrer rovdyr av
de øine ut i mørket.....
Å ja, det ligger nu vel unner på flere
vis.....Enn denne krigen? Der er det
også rovdyret som raser; men det er dyret
i sin ødeleggelses-lyst, mens der i skogen
var det driften til å skaffe livets opholl.
Månen lister sig videre mellem granene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
