Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIURLEK
181
— det er som en hører naturen trekke ånde.
Kan hele vor kultur gi det som veier op
skog-nattens skjønhet? Men evnen til å
verdsette den har den vel kanske likevel
utviklet.
Noen nye stokker in på varmen; den
blusset op igjen; og jeg la mig til for å
ta en kort blunn før vi igjen skulde avsted.
’S *
*
Jeg skvatt op, men klokken var enda ikke
to, det var like svart natt, og månen hadde
seilt vesterpå bak berg-veggen. Halv-tre
kunde vi vente, at tiuren spillte; men det
var ikke stort over et kvarters gange bort til
leken. Så vekket jeg Johan. Det begynte så
smått å lysne i nordøst.
Vi døvet varmen ved å legge stokkene
fra hverandre; men det var ellers ikke så
farlig nu skogen var så rå. Og så dro vi
nedover, over dalen, forbi vannet. I lien på
den andre siden var det leken skulde være.
Der kom en lang pipende klage i luften.
Den kjente ikke Johan. Men det var nok
en stor-spove som trakk? I vår-nattens stilhet,
mens alt sover, bærer veien fra syden mot
nordlannets sommer. Ellers ikke en låt enda.
Vi tråtte varsomt, og satte ikke foten på
noen kvist, — lydløst gle vi frem mellem
trerne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 03:20:26 2023
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/friluftliv/0187.html
