Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - eau-de-vie ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eau-de-vie 113 échampir
prendre I’ trekke vann, & faire lekke;
faire de I’ ta inn vannforsyning. 2. regn; il
tombe de I’ det regner. 3. vann (i legemet);
étre en v. (gjennem)svett; faire, låcher
de I’- late vannet. 4. saft (i frukter). 5. pl.
brønn(kur); prendre des -x bruke b.; ville
d’-x badested. 6. pl. springvann; les grandes
-x de Versailles springvannene i V. 7. -x et
foréts forstvesen. 8. (tillaget) væske; blanche
blyvann; de Cologne. 9. glans (om tøi, dia
manter osv.); diamant de la premiere d.
av reneste vann. de-vie f. brennevin, kon
jakk. -forte f. 1. skjevann. 2. radering,
kobberstikk.
ébah|ir [eba-] v. s’- bli forbløffet (de over).
-issement m. forbløffelse.
ébarb|age, -ement, [-omÅ] m. beskjæring,
beklipping, skraping, -er v. beskjære, beklippe,
stusse; skrape, -oir m. skrape, -ure f. skrap,
avfall.
ébarou|ir [ebarw-] v. Æ- tørke, gjøre utett;
s’- gisne, -issage m. inntørkethet, utetthet.
ébat|s [eba] m. pl. lystighet; morskap; prendre
ses slå sig løs. -tre [-tr] v. s’- slå sig løs.
ébaub|i [ebob-] a. målløs, forbauset. -ir v.
s’- bli m., f.
ébauchage [ebo/a-3] m. første bearbeidelse,
utkast. ébauch|e [ebo\f] i- *• utkast, skisse;
å l’état d’- skissert, uferdig. 2. antydning, be
gynnelse. -er v. 1. påbegynne, skissere, gjøre
utkast, anlegge. 2. antyde, -oir m. modelér
pinne; meisel, rundstål; grovhekle.
ébéne [ebæ-n] f. ibenholt; d’- (ogs.) kullsort.
ébén|er v. beise sort. -ier m. # ibenholttre;
faux gullregn, -iste m. kunstsnekker, møbel
snekker. -isterie [-istri] f. kunstsnekkeri; snek
kerarbeid.
ébeurrer [ebore] v. utvinne smøret av (melk).
ébiseler [ebizle] v. hugge av skrått; bore ut
traktformig.
éblou|ir [éblu-] v. blende; dåre. -issant a.
blendende. -issement m. blending; fg. forblin
delse, svimmelhet; il m’a pris un det sortner
for øinene mine.
ébonite [ebonit] f. ebonitt, herdet kautsjukk.
éborgn|age [eborN-] m. bortskjæring av øie
(p. plante), -er v. 1. gjøre enøid, slå et øie ut
på. 2. skjære bort øine p. (en gren). 3. ta lys
(utsikt) fra (et hus).
ébou|age [ebu-] m. gatefeiing. -er v. feie
(gate), -euse f. feiemaskin.
ébouill|antage [ebuj|Åta-3] m. skålding. -anter
[-Åte] v. skålde, -ir v. koke inn.
éboul|ement [ebul|mÅ] m. 1. skred, nedstyrting.
2. = -is. -er v. (få til å) gli ut. -is m. nedstyrtet
masse.
ébouqueter [ebukte] v. skjære bladknopper
(av tre).
ébourgeonn|ement [ebur3on|mÅ] m. beskjæring
(av et tre), -er v. beskjære. -oir m. gartnerkniv.
ébouriff|ant [eburif-] a. hårreisende, umåtelig,
-er v. 1. gjøre pjusket. 2. gjøre (s’~ bli) forbauset,
forstyrret. ébourrer [ebure] v. ta hår av (hu
der).
ébousiner [ebuzine] v. skalle av (sten).
ébranch|age [ebrÅJ"-], -ement (-mÅ] m. av
kapping. -er v. kappe grener av (et tre); fg.
beskjære. -oir m. havekniv (p. stang).
ébranl|ement [ebrÅl|mÅ] m. risting, svinging;
vakling, -er v. 1. sette i gang, i svingning;
2. riste, rokke (n.); få t. å vakle, t. å vike.
3. s’- riste(s); komme (sette sig) i gang; vakle,
vike.
ébras|ement [ebraz|mÅ] m. O utvidelse (inn
over), -er v. vide ut (dør-, vindusåpning) inn
over.
ébréchement [ebræ/mÅ] m. beskadigelse (av
en egg, kant); skår, hakk. ébréch|é [ebræ/|e]
a. hakket; fg. forminsket, ødelagt. -er v. slå
stykker av; gjøre skår i; s’- bli hakket, ødelagt;
s’- une dent miste et stykke av en tann.
8 Fransk-norsk.
ébrener [ebrone] v. gjøre spebarn rent.
ébriété f. drukkenskap.
ébrouage [ebrua-3] m. skylling (av ull).
ébroud|age [ebrud-] m. (metall)trådtrekking.
-eur m. trådtrekker. -ir v. trekke (metalltråd).
ébrou|ement [ebru|mÅ] m. fresing, fnysing.
-erl v. pruste, fnyse.
ébrouer 2 [ebrue] v. 1. skylle (tøier). 2. ta
hamsen av (nøtter).
ébruit|ement [ebryit|mÅ] m. utplapring, -spre
delse. -er v. plapre ut, utspre(de), s’- ryktes.
ébuard [ebua-r] m. (tre)kile, blei.
ébullition [eby(l)lisjo] f. 1. kok(ing). 2. bobling,
3. opbrusning, -hisselse. 4. utslett, blemme.
éburné [ebyrne] a. elfenbensaktig, elfenbens-.
écach|ement [eka/|mÅ] m. flattrykking; pres
sing, -er v. 1. trykke flat, mase. 2. presse, valse;
elte (voks). 3. slipe, -eur m. 1. (gull)slager;
(papir)presser; (voks)elter. 2. sliper.
écaillage [ekAJa-3] m. avskalling, -skraping;
åpning (av østers). écaill|e [ekA-j] f. 1. & & f
skjell. 2. (østers-, musling)skall; (skilpadde)-
skall; peigne en skilpaddekam. 3. (hammer)-
skjell; flis; skorpe, skall, -ement [-ml] m.
= écaillage. -er v. skrape (fisk); åpne (østers);
s’- skalle av. -er, -fere s. østersåpner(ske),
-handler, -kone; f. (ogs.) -kniv. -eux a. 1. skjel
let, skjelldannet. 2. tilbøielig til å skalle av.
écal|e [ekal] f. <f> belg, skolme, hams. -er
v. ta av skall (skolme); s’- falle ut av skallet.
écan|g [ekÅ] m. stokk til å bråke lin med.
-gage [-ga-3] m. linbråking. -guer [-ge] v.
bråke lin, hamp. -gueur [-go-r] m. linbråker.
écarlate [ekarlat] I. f. skarlagen (farve og
tøi); borde d’- kantet med s.; rødkantet. 11.
a. skarlagenrød.
écarquill|ement [ekarkij|mÅ] m. opspiling (av
øinene); skreving. -er v. spile (øinene) op;
les jambes skreve.
écar|t [eka-r] m. I. 1. skreving; fg. avstand,
forskjell. 2. å 1’- avsides, til side, på avstand,
unda; mettre å 1’- legge til side, legge bort.
3. sidesprang; avvikelse; tankesprang; feil,
uregelmessighet, forvillelse, utskeielse. 4. baug-,
lamhet. 11. (spill) kastekort. 111. •& lask. -table
[-ta(-)bl] a. til å kaste (om kort), -té I. a. 1.
adskilt, spredt. 2. avsides. 11. m. ecarté (kort
spill.
écart|élement [ekart-] m. (henrettelse v.)
sundsliting. -eler [-gle] v. slite i stykker. (v.
4 hester).
écart|ement [ekart|omÅ] m. 1. adskillelse,
spredning. 2. åpning, revne. 3. sporvidde. -er
v. I. 1. adskille, spre(de), spile vit; sprike. 2.
fjerne, flytte; holde vekk; avvise; avvende.
3. (om gevær:) (le plomb) spre(de) lad
ningen. 4. s’- spre(de) sig; fjerne (flytte) sig,
gå til side; forville sig. 11. kaste (kort).
ecce homo [ækseomo] m. se hvilket menneske,
kristusbillede (m. tornekronen); fg. ynkelig
skikkelse.
ecchymos|e [ækkimo-z] f. bloduttredelse.
ecclésiast|e [æklezjast] m. Predikeren(s bok).
-ique I. a. geistlig, kirkelig, kirke-. 11. m. geistlig.
écervelé [esærvole] a. & s. tomhjernet, tanke
løs (pers.); villstyring.
échafau|d [ejafo] m. 1. (tilskuer)tribune. 2.
skafott. 3. stillas, -dage [-da-3] m. (opføring av)
stillas; opstabling. -der [-de] v. 1. bygge stillas.
2. stable op; fg. opstille, tømre: un systéme,
un drame. 3. s’- bygge sig et stillas; fg. komme
til værs; s’- sur støtte sig på.
échalas [e/alA] m. støtte, stenger (til planter);
fg. (lang) bønnestang. échalass|ement [eJalAs|mÅ]
m. opstøtting, opbinding (m. stenger, staur).
-er v. støtte (planter).
échalier [e/alje] m. slett overgang over en
gard.
échalotte [e/alot] f. sjalottløk.
échampir v. (malerkunst) fremheve,
gi relieff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
