- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
118

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - eldorado ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

eldorado 118 embarquer
eldorado [ældorado] m. gull-, slaraffenland.
élec|teur [elæk-], -trice I. s. 1. velger. 2. kur
fyrste, -fyrstinne. 11. a. valgberettiget. -tlf a.
valg-; valgt. -tlon f. 1. utvelgelse; d’- utvalgt.
2. valg (v. avstemning); å deux degrés indi
rekte v. -toral [-toral], pl. -aux, a. 1. valg-;
bétail stemmekveg. 2. kurfyrstelig. -torat
[-tora] m. 1. stemmerett. 2. kurfyrsteverdighet,
-fyrstendømme.
électr|icien [elæktr|isjæ] m. elektriker. -Icité
[-isite] f. elektrisitet, -ique a. elektrisk, elek
triser-; fg. elektriserende. -isable [-iza(-)bl] a.
som kan elektriseres. -isation f. elektrisering.
-Iser v. elektrisere (ogs. fg.). électro|- [elæktro]
(i samstn.) elektro-. -cution [-kysjS] f. hen
rettelse ved elektrisitet, -métre m. elektrisitets
måler. -moteur [-moto-r] I. a. elektrisitetfrem
bringende. 11. m. elektromotor, -phore [-fo-r]
m. elektrofor. -scope [-skop] m. elektroskop.
-thérapie [-terapi] f. ]f behandling m. elek
trisitet.
électuaire [elæktuæ-r] m. latverge.
élég|amment av. av -ant. -ance f. eleganse,
finhet, smakfullhet. -ant I. a. elegant, fin,
smakfull. 11. s. moteherre, -dame; laps.
élég|iaque [ele3|jak] a. 1. elegisk. 2. melankolsk,
klagende. -ie f. 1. elegi, klagedikt. 2. jeremiade.
élém|ent m. 1. element, grunnstoff; pl. natur
krefter. 2. (rette) element; c’est son riktig
noget for ham. 3. (grunn)bestanddel; (fysikk)
element. 4. pl. begynnelsesgrunner. -entaire
[-Åtæ-r] a. 1. grunn(stoffs)-, oprinnelig, usam
mensatt; corps grunnstoff. 2. elementær,
begynnelses-, begynner-; c’est det er noget
ethvert barn vet.
éléphan|t [elefÅ] m. elefant, -tiasis [-tjazis]
m. elefantsyke. -tin [-tæ] a. elefantaktig, elefant-.
élevage [elva-3] m. opdrett. élévjateur a.
& nr. (muscle) løftemuskel; (appareil)
heiseverk, heis. -ation f. 1. opløfting, heving;
i optakt. 2. forhøielse: d’un mur, d’un
nombre. 3. stigning (av puls, stemme; pris,
varme). 4. ophøielse; opløftelse; høihet. 5.
høide; d’une montagne, d’une étoile; X
elevasjon; O fasadetegning. 6. bakke; stigning.
élevé [elve] a. 1. høi; (fg. ogs.) ophøiet, edel;
pouls hurtig p. 2. bien, mal vel-, uop
dragen. eleve [elæ-v] I. s. 1. elev, disippel,
lærling. 2. (ungt) avlsdyr. 3. ung plante. 11.
f. opdrett(ing). élev|er [elv-] v. 1. heve, løfte,
la stige. 2. gjøre høiere, forhøie; ia voix
heve s.; snakke høit; tale (for, imot). 3. reise,
opføre, bygge. 4. reise, fremkalle: des doutes.
5. ophøie; foredle, høine. 6. opdra, -fostre,
-drette, -ale, -elske; utdanne. 7. s’- heve (reise)
sig, stige; kneise, rage op; stige; høines; op
drages, -ales, utvikle sig; opstå; slå ut (om
huden); s’- å (ogs.) beløpe sig til; s’- contre
reise sig, ta til orde mot; le temps s’éléve det
klarner op. -eur m. opdretter. -ure f. blemme.
elfe [ælf] m. alf.
élider [elide] v. elidere, utstøte (endevokal).
élig|ibilité [eli3-] f. valgbarhet. -ible a. valgbar.
élimer [elime] v. (op) slite; fg. avstumpe.
élimin]ation f. det å ta bort; v’ eliminering.
-er v. ta bort, ty eliminere.
élire [eli-r] v. (ut)velge, (ut)kåre.
élision [elizjS] f. elisjon, sløifing (av endevokal).
elite [elit] f. det utvalgte, beste, kjernen,
blomsten (av n.); d’- utsøkt, utmerket, kjerne-.
élixir [eliksi-r] m. eliksir.
elle [æl] pr. f. hun, den, det; henne; sig;
pl. -s de; dem; sig; est bien bonne d e n er
god!
ellébore [æ(l)lebo-r] m., # nyserot.
ellip|se [æ(l)lip]s] f. 1. gr. ellipse, utelatelse.
2. ty ellipse. -soide [-soi(-)d] ty I. a. ellipse
formet. 11. m. ellipsoide, -tique a., gr. & ty
elliptisk.
élocution [elokysjS] f. foredrag(småte); ut
trykksmåte.
élogje [elo-3] m. 1. lovtale; funébre liktale.
2. ros; faire 1’- de rose; cela fait son taler til
hans r.; étre recu avec bestå med glans.
-ieux [-jø] a. rosende.
éloign|é [elwaN-] a. fjern; de langt (borte)
fra; utilbøielig til. -ement [-mÅ] m. 1. (bort)-
fjernelse. 2. fjernhet; fråvær; avstand; en
langt borte; dans 1’- de langt borte fra. 3. like
gyldighet (de for); uvilje (pour mot), -er v.
1. fjerne, ta bort, flytte bort; (om tid ogs.)
opsette. 2. holde borte, i avstand. 3. s’- gå
bort; s’- de (ogs.) avvike fra; forsømme; ta
avstand fra.
élongation [elogAsjo] f. 1. f forstrekning. 2.
å vinkelavstand (fra solen).
éloqu|emment [elok-] av. av -ent. -ence f. 1.
veltalenhet; de la chaire, de la tribune
geistlig, politisk v.; plein d’- = -ent a. vel
talende; fg. ogs. talende, uttrykksfull.
élu [ely] a. & s. (ut)valgt; du peuple folke
valgt.
élucid|ation [elysid-] f. forklaring, -er v.
belyse, forklare.
élucubr|ation [elykybr-] f. nattarbeide. -er
v. utarbeide m. strev (om natten).
eluder [elyde] v. omgå, vri sig fra (en sak);
skyve fra sig.
élys|ée [eliz-] I. m. Elysium; l’É- Elysépalasset
(i Paris). 11. a. les champs -s de elyseiske mar
ker, -éen a. elyseisk.
élytre [eli-tr] m. dekkvinge.
émacié [emasje] a. uttært, avmagret.
émail [ema(-)j], pl. -aux, m. 1. emalje; glasur.
2. emaljearbeide. 3. broket (blomster)prakt.
émaill|é [emaj-] a. 1. emaljert. 2. broket, -er
v. 1. emaljere. 2. pryde (m. brokete farver).
-erie [-ri] f. emaljering(skunst). -eur m. emalje
arbeider. -ure f. emaljering.
émanation [emanASJo] f. utstrømming, -strå
ling, -dunsting.
émancip|ateur [ernXsip-], -atrice, s. & a. fri
gjører; frigjørende, -ation f. 1. emansipasjon;
selvstendighet. 2. frigjøring, -givelse. -é a.
femme -e emansipert kvinne, -er v. 1. gjøre
(erklære) myndig. 2. frigjøre, -gi; s’- (ogs.)
ta sig friheter.
emaner [emane] v. strømme ut; utgå (fra).
émarg|ement [emar3|mÅ] m. l.randbeskjæring.
2. kvittering (i margen); feuille, etat d’- kvit
teringsliste. 3. det å heve gasje, -er v. 1. beskjære
(i randen). 2. kvittere i margen på (en liste).
3. (au budget) heve gasje (av statskassen).
embabouiner [Åbabwine] v. snakke en rundt.
emball|age [Åbal-] m. innpakning; toile d’-
pakklerret. -ement [-mÅ] m. hissighet; vill
begeistring, ekstase, -er v. 1. pakke inn (varer);
pakke (en) varmt inn. 2. putte (en) i vognen;
ekspedere avsted; arrestere. 3. snakke en rundt.
4. begeistre, rive med. 5. s’- bli innpakket;
pakke, tulle sig inn; løpe løpsk; bli hissig,
vilt begeistret. -eur m. 1. (ouvrier) pakker.
2. svindler, bedrager. 3. F opdagelsesbetjent.
embarbotter [Åbarbote] v. s’- vrøvle, kjøre
sig fast.
embarbouiller [Xbarbuje] v. 1. søle, grise til.
2. gjøre forvirret; s’- bli f., miste tråden.
embarc|adére [Åbark|adæ-r] m. 1. innskib
ningssted. 2. (avgangs)stasjon. -ation f. (skibs)-
båt; jolle.
embard|ée [Åbarde] f. plutselig dreining; &
gir; -r gire.
embargo [Åbargo] m. embargo, beslagleggelse
(av skib).
embarqu|ement [Åbark|omi] m. innskibning,
-lasting; avoir deux ans d’- h. faret i 2 år. -er
v. 1. innskibe. 2. q. dans dra en inn i (en
sak). 3. ta vann inn. 4. slå inn (over dekket).
5. (s’)- innskibe sig, gå om bord; ta hyre; s’-
(ogs.) sette sig op (i vogn); s’- dans innlate sig
på, rote sig op i; s’- sans biscuit, sans bous
sole gå uforberedt til n.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:07:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free