Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - engrenure ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
engrenure 124 ensemble
m. korn. 3. (hjul) gripe inn; (dans, sur i); (s’)~
gripe inn i hv. 4. & stable (tønner), -ure f.
det at hjul griper inn i hverandre.
engrumeler [Ågrymle] v. gjøre (s’~ bli) klumpet.
enguirlander [ÅgirlÅde] v. pynte (m. gir
lander); fg. forføre, smøre om munnen.
enhardir [Å(h)ardi-r] v. gjøre dristig, sette
mot i; s’- bli d., få mot. -harnacher [Å(h)arnaje]
v. sele på; fg. jugle til. -herber [Ånærbe] v. tilsa
m. gress.
énigm|atique [enigm-] a. gåtefull, -e [-] f. gåte.
enivr|ement [ÅnivrJgmÅ] m. beruselse, rus
(ogs. fg.). -er v. béruse (ogs. fg.), drikke
full; s’- de beruse sig i; la sig henrive til; s’-
de son vin ha altfor høie tanker om sig seiv.
enjamb|é [Å3Åb-] a. naut, court lang-,
kortbent. -ée f. (langt) skritt, skrev, -ement
[-mÅ] m. en setnings fortsettelse fra en vers
linje t. den næste. -er v. 1. skreve over; sette
sig over skrevs på; (om bro) spenne over; fg.
springe over (en klasse). 2. skreve, skritte ut;
sur rage ut over; fg. gjøre inngrep i, røve
fra; vers qui -e verslinje hvis mening fortsettes
i den følgende linje.
enjaveler [Å3avle] v. legge (korn) p. skår (i
skåre).
enjeu, pl. -x, [X3O] m. innsats; retirer son
trekke sig ut av spillet.
enjoindre [Å3wædr] v. pålegge, innskjerpe.
enj6l|er [Å3OI-] v. lokke, dåre. -eur, -euse,
s. bedrager(ske), forfører(ske); sirene.
enjoliv| ement [Å3oliv|mÅ] m. forskjønnelse,
utpynting. -er v. forskjønne, pynte, pynte på
(ogs. fg.). -eur, -euse, s. forskjønner. -ure f.
(liten) forsiring.
enjjoué [Å3|we] a. munter, oprømt. -ouement,
-oument [-umÅ] m. munterhet, oprømthet.
enkyster [Åkiste] v., f innkapsle.
enlac|ement [ÅlAs|mÅ] m. sammenslyngning,
innfiltring. -er v. 1. slynge, filtre (inn); fg. dåre,
hilde. 2. slynge, floke, nagle sammen. 3. om
slynge, omfavne.
enlaidir [Ålædi-r] v. 1. gjøre stygg(ere);
skjemme. 2. bli stygg(ere). -issement m. det å
gjøre (bli) stygg(ere).
enlévement [ÅlævmÅ] m. 1. bortføring, -skaf
fing; des boues gaterenovasjon; des
neiges snekjøring; de ballons opsending,
-stigning av b. 2. bortførelse, rov. 3. X erobring
av en stilling. 4. opkjøp. enlever [Ålve] v. 1.
få kjøre bort; ta (n.) bort, av; le palais
brenne i munnen; qc. å q. berøve en n. (ta
(n.) fra en. 2. føre (rive) m. sig; rive bort (v.
kjøp; v. døden); bortføre, røve; arrestere. 3.
X ta (m. storm), erobre. 4. løfte op, i været;
sende til værs, la (ballong) gå op. 5. henrive,
beta, rive m. sig. 6. gjøre ferdig i en fart, skynde
sig; (om kunstnere) utføre m. kraft, m. varme.
enlier [Ålje] v., O legge (stener) i forband.
enligner [ÅliNe] v. anbringe i linje, i flukt.
enli|ser, -zer [Åli|ze] v. senke ned i; s’- synke
ned (i sand).
enlumin|é [Ålymin-] a. kolorert; (blussende)
rød; opstyltet. -er v. kolorere, male m. sterke
farver; s’- sminke sig (rød), -eur, -euse, s.
kolorerer(ske). -ure f. 1. kolorering. 2. blussende
rødme. 3. tom prakt (i stil).
ennéagone [ænneagon] m., ty nikant.
ennemi, -e [ænmi] I. s. fiende; uvenn; étre
tué å 1’- falle i krig. 11. a. fiendtlig, -sinnet;
astre ugunstig stjerne; couleurs -es farver
som ikke står godt sammen (el. som blir øde
lagt v. blanding).
ennoblir [Ånobli-r] v. adle, foredle.
ennui [Åniri] m. kjedsomhet; kjedsommelighet;
ergrelse; (poet.) sorg; de la vie livslede, en
nuy|ant [Anuij-] a. kjedelig, trettende. -é a.
kjed (av n.), fortredelig, -er v. kjede, trette,
plage; s’- kjede sig; bli kjed, trett (å, de m.
inf. av å); s’~ de (ogs.) lengte efter. -eux a.
& s. kjedelig, kjedsommelig (pers.).
énoncjé fenSs-] m. utsagn, ytring; ordlyd*
uttrykk, -er v. utsi, -tale, -trykke, fremsette’
-iatif [-jatif] a. utsigende. -iation f. utsagn,
-talelse.
enorgueillir [Ånorgoji-r] v. gjøre stolt; s’-
være stolt, bli stolt.
énorm|e [enorm] a. uhyre (stor), umåtelig,
veldig, -ément av. av enorme, -ité f. 1. uhyre
størrelse, umåtelig omfang. 2. uhyrlighet;
skrekkelig ytring; bommert.
énouer [enwe] v. plukke nupper av tøi,
nuppe.
enqu|érir [Åk|eri-r] v. s’- spørre sig for,
forhøre sig, skaffe sig oplysninger (de om).
-éte [-æ-t] f. undersøkelse (især jur.), -éteur
[-æto-r] m., jur. undersøkelsesdommer.
enracinjement [Årasin|mÅ] m. rotfesting. -er
v. få til å feste rot, rotfeste; s’- feste rot (ogs. fg.).
enrag|é [Åra3-] a. & s. rasende, gal (de over,
efter). -eant [-Å] a. til å bli rasende over. -er
v. 1. være rasende; de være r. over, opsatt
på. 2. (faire) gjøre rasende.
enrjaiement, -ayement [År|æ(j)mÅ] m. brems
ing, stansing, -ayer v. 1. bremse (vogn); fg.
hemme, stanse. 2. sette eker i. -ayure [-æjy-r]
f. 1. bremse; hemsko. 2. første plogfure.
enrégimenter [Are3imÅte] v. opta i etreg i
ment, (fg.) i et parti; s’- tre inn i r.
enregistr|ement [År3istr|omÅ] m. 1. (inn
registrering, protokollering; tinglesning; inn
skrivning; optegnelse. 2. registreringskontor,
-gebyr, -er v. (inn)registrere, protokollere;
tinglese; innskrive; optegne. -eur m. 1. registra
tor. 2. (ogs. a.) selvregistrerende (apparat).
enrhumer [Åryme] v. forkjøle, gi snue.
enrich|i [Årif-] a. & s. (pers.) som er blitt rik;
(nouvel) parvenu. -ir v. gjøre rik, berike;
fg. (ogs.) smykke, pryde (de med); s’- berike
sig, bli rik. -issement m. 1. berikelse. 2. prydelse.
enrochement [ÅroJmA] m. stenfundament.
enr6l|ement [Årol|mÅ] m. 1. innrullering,
hverving. 2. innrulleringsbevis. -er v. innrullere,
hverve; s’- la sig hverve (opta).
enr|oue [År|we] a. hes. -ouement [-mi] m.
heshet. -ouer [-we] v. gjøre hes; s’- bli h.
enrouiller [Åruje] v. gjøre (s’~ bli) rusten;
fg. sløve.
enrouljement [Årul|mÅ] m. slyngning (ogs. $&);
sammenrulling. -er v. 1. tvinne, slynge. 2. rulle
sammen.
enroument [ÅrumÅ] m. = enrouement.
enrubanner [Årybane] v. pynte m. band.
ensabl|ement [Asabl|omÅ] m. tilsanding. -er
v. 1. dekke med sand, tilstoppe m. sand. 2.
sette (fartøi, fiskegarn) p. sandgrunn. 3. s’-
sande til; støte p. sandgrunn.
ensacher [Åsa/e] v. fylle i sek(ker).
ensanglant|é [ÅsÅglÅt-] a. blodbesudlet, blo
dig, -er v. besudle m. blod, gjøre blodig.
enseignje [ÅsæN] I. f. 1. (kjenne)tegn, merke;
å bonnes -s m. god garanti, m. full sikkerhet;
å telles -s que og det så visst at. 2. (nthengs)-
skilt; å biére vertshusskilt; (ogs.) klatt
maleri; étre logés å la méme v. lidelsesfeller.
3. (krigs)fane. 11. m. fenrik; de vaisseau
sekondløitnant i flåten, -ement [-mÅ] m. 1.
belæring. 2. undervisning, -er v. qc. å q.
lære en n., undervise, gi en oplysning om n.;
(å q.) å (m. inf.) lære (en) å; qc. under
vise i, lære, dosere n.; q. undervise en.
ensellé [Åsæle] a. (om hest) salrygget; (om
skib) med meget spring.
ensemble [ÅsA-bl] I. av. 1. sammen; étre
bien komme godt ut av det m. hv., passe
godt sammen; mettre bien forlike; d’- (inn
byrdes) overensstemmende, efter felles plan;
mettre une figure (d’)~ gjøre en f. harmonisk.
2. samtidig, p. én gang. 11. m. 1. sum, hele.
2. helhet, enhet, overensstemmelse, sammen
heng; teat. & J" samspill; morceau d’- orkester
stykke; kor(sang).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
