Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - exorbitamment ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
exorbitamment 136 exterminatrice
exorbit|amment [egzorbit-] av. av -ant a.
overdreven, utilbørlig.
exorc|iser [egzors-] v. 1. besverge, utdrive,
mane bort (djevler, n. ondt). 2. utdrive djevelen
av. 3. bønnfalle, -isme m. (djevle)besvergelse,
åndemaning. -iste m. djevlebesverger.
exorde [egzord] f. innledning (til en tale).
exostose [egzosto-z] f. utvekst (p. ben, tre).
exotique [egzotik] a. fremmed, utenlandsk,
eksotisk.
expans|ibilité [æ(k)spÅs-] f., (fysikk) utvidelses
evne. -ible a. som kan utvides, utvide sig. -if a. 1.
ekspansiv; utvidelses-. 2. meddelsom, apen.
-ion f. 1. | utvidelse; f & f. forlengelse; fg.
utvidelse, -bredelse. 2. meddelsomhet, åpen
(hjertig)het.
expatri|ation [æ(k)spatri-] f. fordrivelse (fra
fedrelandet); utvandring, -er v. jage (sende ut
(av landet); s’- forlate sitt land; utvandre.
expect|ant [æ(k)spækt-] a. avventende. -ative
f. forventning, håp (de om), utsikt (de til);
avoir en h. i vente, i utsikt.
expector|ant [æ(k)spæktor-] a. & m. hoste
løsnende (middel), -ation f. ophosting; opspytt.
-er v. hoste op.
expédi|ent [æ(k)spedj-] I. a. gagnlig, tjenlig.
11. m. utvei, middel; se plein (I. 1); étre réduit
(en étre) aux -s v. henvist t. fortvilede utveier;
vivre d’-s fekte sig igjennem, klare sig ved
knep. -er v. 1. besørge, avgjøre (i en fart);
få ende på; skaffe sig av med; gjøre det av
med. 2. jur. ta avskrift av. 3. sende (vare);
(ut)sende (en). expédi|teur [æ(k)spedi-] m.
avsender; speditør, -tif a. hurtig (i utførelse),
ekspeditt, grei. -tion f. 1. (hurtig) besørgelse;
homme d’- hurtig, ekspeditt m. 2. jur. utste
delse av gjenpart. 3. avsending; spedisjon;
sending. 4. tog, ekspedisjon, reise; ærend, -tion
naire [-sjonær] a. & m. 1. (commis) kopist,
assistent, ekspeditør. 2. som avsender; spedi
sjons-; avsender, speditør. 3. X ekspedisjons-;
delfager i ekspedisjon.
expérience [æ(k)sperjÅ-s] f. erfaring, kjenn
skap, kunnskap, eksperiment, forsøk; faire I’-
de erfare, prøve; gjøre forsøk med. expéri
ment|al [æ(k)sperimÅt-], pl. -aux, a. som støtter
sig p. forsøk, erfarings-, eksperimental-, -ateur,
-atrice s. & a. eksperimentator; eksperimen
terande, -ation f. eksperimentering, -é a. 1.
prøvet. 2. erfaren, -er v. gjøre forsøk med,
prøve; eksperimentere, expert [æ(k)spæ-r] I. a.
sakkyndig, erfaren. 11. m. sakkyndig, kjenner;
vurderings-, skjønnsmann. expert|ise [æ(k)s
-pært-] f. undersøkelse (skjønn) av sakkyndige.
-iser v. undersøke som sakkyndig; taksere.
expi|ation [æ(k)spj-] f. soning, -atoire a.
sonende, son-, -er v. (av-, ut)sone.
expir|ation [æ(k)spir-] f. 1. utånding; pust.
2. (tids) utløp, slutning, -er v. 1. ande, puste ut
(luften). 2. utande, dø; hendø; svinne; gå t.
grunne; (om tid) utløpe, ende.
ex|plétif [æ(k)s-] a. (& m.) utfyllende; (mot)
fylleord.
explic|atif [æ(k)splik-] a. forklarende. -ation
f. forklaring, tydning; oplysning; avoir des -s
avec q. ha et opgjør m. en, la en stå t. regnskap.
expli|cite [æ(k)spli|sit] a. uttrvkkelig, klar;
tydelig; bestemt uttalt, -quer [-ke] v. 1. forklare;
tyde; utvikle. 2. oversette (muntlig). 3. s’-
forklare sig; uttale sig; uttrykke sig tydelig;
(la det) komme t. en forklaring; forklare hv.;
(kunne) forklares; være (bli) tydelig, forståelig.
exploit [æ(k)splwa] m. 1. storverk, dåd. 2.
(jur.) (foged)forretning, kunngjøring, stevning.
exploit|ation [æ(k)splwat-] f. 1. utnyttelse; bruk,
drift, virksomhet. 2. bruk, driftssted; gardsbruk.
3. utbytting, misbruk, -er v. 1. utnytte, drive.
2. utbytte, misbruke; plyndre. 3. (jur.) utføre
fogedforretning, forkynne stevning (osv.), -eur,
-euse s. & a. (de q., de qc.) (pers.) som ut
bytter (en, n.).
explorjateur [æ(k)splor-], -atrice I. s. (ut)-
forsker; opdagelsesreisende. 11. a. (ut)forskende;
(ut)forsknings-, opdagelses-. -ation f. 1. geog.
utforskning, undersøkelse; voyage d’- opdagelses
reise. 2. If undersøkelse. -er v. (ut)forske,
under-, gjennemsøke.
exploser [ækploze] eksplodere.
explos|ible [æ(k)sploz-J a. & m. som kan
eksplodere, sprengstoff, -if a. 1. eksplosjons-,
knall-. 2. (ogs. m.) = -ible. -ion f. eksplosjon,
sprengning; (voldsomt) utbrudd (vulkansk & fg.).
export|ateur [æ(k)sport-] I. m. eksportør. 11.
a. (f. -atrice) eksporterende, utførsels-. -ation
f. utførsel, eksport; pl. utførselsvarer. -er v.
eksportere, utføre.
expos|ant [æ(k)spoz-], -ante s. 1. jur. ansøker,
klager. 2. utstiller. 3. (m.) & eksponent, -é m.
fremstilling, redegjørelse; faire 1’- de fremstille,
-sette, -er v. 1. utstille, stille t. skue; sette
i gapestokken. 2. utsette (å for); gi t. pris, sette
i fare, våge, risikere; sette ut (et barn); aux
bétes kaste for de ville dyr. 3. sette, legge;
au levant legge (m. fasade) mot øst. 4. frem
stille, -sette (i ord); legge t. rette, innlede
(handling, emne), -ition f. 1. utstilling; utstil
lingsbygning. 2. det å sette i gapestokken;
utsettelse (for ville dyr, av barn). 3. beliggenhet.
4. fremstilling (i ord); tilrettelegging, innled
ledning (av handling, emne); faire 1’- de frem
stille, utvikle.
expr|és [æ(k)spr|æ] I. a. (f. -esse) uttrykkelig,
bestemt. 11. m. il-, ekspressbud. 111. av. med
forsett, m. vilje; pour nettop (uttrykkelig)
for, til; i den bestemte hensikt å; il a fait
de (se lever) han har reist sig med forsett;
fait pour (ogs.) som skapt til; c’est comme
un fait man skulde tro det var gjort m. vilje.
express [æ(k)spræs] I. a. ekspress. 11. m.
iltog.
express|ément [æ(k)spræs-] av. uttrykkelig.
-if a. uttrykksfull; étre de v. et uttrykk for,
uttrykke, -ion f. 1. utpressing. 2. uttrykk (i
ord, miner); ansiktsuttrykk; uttrykksfullhet;
au-dessus (au dela) de toute übeskrivelig.
3. ty uttrykk, formel, exprimer [æ(k)sprime]
v. 1. presse ut, trykke ut. 2. uttrykke (v. ord,
tegn, miner); gjengi, fremstille.
expropri|ation [æ(k)spropri-] f. ekspropriasjon.
-er v. ekspropriere.
expuls|er [æ(k)spyls-] v. 1. jage, støte, vise
ut; kaste ut (leier). 2. f utdrive, -tømme, -if
a., f utdrivende. -ion f. 1. fordrivelse; ut
visning; (leiers) utkastelse. 2. f utskytelse,
-tømmelse.
expurger [æ(k)spyr3e] v. rense (en bok for
anstøtelige steder).
exquis [æ(k)ski] a. utsøkt, fin.
exsangue [æksÅ-g] a. blodfattig, -løs.
exsud|ation [æksyd-] f. utsvetting, -siving. -er
v. sive, svette.
ext|ase [æ(k)st|a-s] f. ekstase, henrykkelse.
-asier [-azje] v. s’- henrykkes, komme i e.
-atique a. & s. ekstatisk (pers.); henrykt, sver
mersk.
extens|eur [æ(k)stÅs-] a. & m. (muscle)
strekkemuskel. -ibilité f. det å kunne strekkes.
-ible a. som kan strekkes, strekkbar. -if a. 1.
utstreknings-, utvidnings-. 2. utvidet, omfat
tende. -ion f. 1. (ut)strekning. 2. utvidelse,
forøkelse; (par) (i) utvidet betydning, don
ner de 1’- å utvide; prendre de 1’- utvide sig,
forøkes.
exténujation [æ(k)stenu-] f. avkreftelse, svek
kelse. -er v. avmagre; avkrefte, svekke.
extérieur [æ(k)sterjo-r] I. a. 1. ytre, utvendig,
utvortes (ogs. fg.). 2. utenriks-. 11. m. 1. ytter
side, ytre; fg. ytre form; å 1’- = -ement; å
1’- de utenfor. 2. utlandet, -ement [-mÅ] av.
utvendig.
extermin|ateur [æ(k)stærmin-], -atrice I. s.
utrydder, tilintetgjører. 11. a. tilintetgjørende,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
