Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - miniature ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
209
miniature mistral
miniatur|e [minjaty-r] f. 1. Rød (el. kolorert)
bokstav (i gamle handskrifter). 2. miniatyr
(maleri, -billede); fg. miniatyr (n. smått);
en i forminsket målestokk, -iste s. miniatyr
maler.
min|ier a. mine-, bergverks-, grube-. -iére f.
1. mine, grube (i overflaten, med «dagdrift«).
2. gang.
minim|a se -um. -e [-] a. (& m.) ganske liten;
(religieux) munk av minimenes orden, -um
[-om], pl. -ums [-om] el. (-$0 -a I. m. minimum,
minste verdi (grad, pris); det minste; au
i det m.; jur. (de la peine) minste straff. 11.
a. (uf. i f.; undert. -a i sg.) minimums-, minst,
lavest.
minist|ére m. 1. tjeneste, embede, bestilling;
public offentlig anklagemyndighet; aktor.
2. hjelp, mellemkomst. 3. ministerium, minister
embede, -bygning, -ériel [-erjæl] a. 1. embeds-;
officier rettsbetjent; chef (kirkens) over
hode (paven). 2. (ogs. m.) minister-, ministeriell;
(som er) tilhenger av ministeriet, -re [-r] m.
1. tjener, redskap; de Dleu, des autels, de
Jésus-Christ, de l’Évangile Guds (kirkens,
Kristi) tjener, prest; (de I’Évangile, du
saint Évangile) (protestantisk) prest. 2. jesuitter
generals vikar; (ordens)forstander. 3. minister;
premier statsminister; sans portefeuille,
d’État m. uten portefølje (ut. bestemt departe
ment). 4. sendemann, gesandt.
minium [minjom] m. mønje.
min|ois [-wa] m. 1. (vakkert, ungt) ansikt;
utseende. 2. (pen, søt) pike. -on m. pusekatt;
mon pusen min!
minorité [minorite] f. 1. mindreårighet, umyn
dighet. 2. mindretalt, minoritet.
minorquln [minorkæ] a., M- s. (pers.) fra
Minorka.
miquelet [miklæ] m. 1. (før) banditt (i Pyre
néene); -s francais fr. frikorps (i Spania 1808).
2. livgardist.
mirabelle [mirabæl] f. (liten) gul plomme.
mir|acle [-A-kl] m. 1. under, jærtegn, mirakel;
underverk, merkverdighet, særsyn, vidunder
(ogs. pers.); crier (au) bryte ut i forbauselse.
2. (i middelalderen) «mirakel» (religiøst skuespill).
-aculeux [-akylø] I. a. underfull; vidunderlig,
beundringsverdig. 11. m. det underfulle, vidunder
lige.
mirage [mira-3] m. luftspeiling, fata morgana;
fg. synkverving, illusjon. mir|e [mi-r] f. 1.
sikte(korn); prendre sa sikte, rette kano
nen; ligne de siktelinje; point de sikte
punkt; fg. mål, skive (de for); midtpunkt.
2. nivellérstang. -er v. 1. sikte (qc. på n.); (fg.)
trakte efter. 2. lyse (egg). 3. se speile sig;
se dans (fg.) beundre sig seiv; se dans
ses plumes være inntatt i sin skjønnhet (el.
pynt).
mirifique [mirifik] a. vidunderlig, storartet.
mirliflore [mirliflo-r] m. laps, spradebasse,
sprett.
14 Fransk-norsk.
mirliton [mirlito] m. 1. rørfløite (leketøi). 2.
(vise)omkved. 3. fløtebolle.
mirmidon [mirmido] m. = myrmidon.
mirobolant [mirobolÅ] a. glimrende, storartet.
mlroir [mirwa-r] m. 1. speil; speilflate; se
ardent (1); concave hulspeil; (å alouettes)
sp. til lerkefangst; se æuf (1). 2. (fg.) speil,
(for)billede, mønster. 3. øie (p. påfuglfjær).
miroitjé [mirwat-] a. 1. speilglatt, -blank,
skinnende. 2. spettet, -ement [-mÅ] m. speilglans.
-er v. gjøre speilblank; spille, glinse, skinne,
flimre; faire qc. aux yeux de q. forespeile
en n. -erie [-ri] f. speilfabrikasjon, -handel.
-ier, -iére s. speilfabrikant, -handler(ske).
miroton [miroto] m. biff m. løk; (frukt)-
kompott.
mis [mi] perf. part. av mettre.
misaine [mizæ-n] f. & fokk; breifokk; de —.
fokke-.
misanthropje [mizÅtrop] m. & a. menneske
hater, -fiende; menneskefiendsk, -sky. -ie f.
menneskefiendskap, folkeskyhet. -ique a. men
neskefiendsk, folkesky.
miscellanées [mi(s)sæ(l)lane] f. pl. (litterære)
blandinger, blandede skrifter, -ible a. som kan
blandes.
mis|e [mi-z] f. 1. det å sette (p. et sted, i en
tilstand), sette, legge, stille; å l’eau stabel
avløpning; en bouteilles tapping (p. flasker);
au net renskriving; en æuvre iverksettelse,
utførelse; en etat de siége det å erklære i
beleiringstilstand; å pied suspendering (fra
embede); se retraite (4); de (om mynt)
gangbar, i kurs; fg. (ogs.) brukelig, anvendelig,
passende; en scene iscenesettelse; utstyr;
<T de voix stemmeføring; jur. en accusa
tion, en jugement tiltale; en cause stevning;
se demeure (3), liberté; typ. en pages om
brekking. 2. f (de fonds) innskudd; hors
utlegg, -betaling; å prix prisansettelse;
en vente det å falby(de), utby(de) t. salg;
sette til auksjon; utgivelse (av bok). 3. (i spill)
innsats. 4. bud (v. auksjon). 5. påklædning,
(klæde)drakt. 6. X premiere ekviperings
penger. -er v. 1. sette inn (i spill); gjøre innsats.
2. by (på auksjon).
mis|érable [miz|era(-)bl] I. a. 1. elendig, ynk
verdig, ynkelig, ulykkelig, stakkars; (ytterst)
fattig, nødlidende. 2. elendig, ussel, jammerlig.
3. elendig, foraktelig, skammelig, skjendig. 11.
s. 1. fattig, nødlidende (pers.); stakkar. 2. skurk,
slyngel; gemen, simpel kvinne, -ére f. 1. elen
dighet, ulykke, jammer (se vallée); fattigdom,
nød, armod. 2. svakhet, usselhet. 3. plage,
besvær, bryderi, übehagelighet; faire des -s
å q. skaffe en ergrelser, plage en; se collier (2).
4. übehagelighet, bagatell, småtteri; chercher
å q. yppe strid m. en om ingenting, krangle.
5. misere (i bostonspill). -éréré m. 1. miserere
(botssalme); F (tid som behøves t. å si et m.).
2. F jamring, jeremiade. 3. "f (colique de)
tarmslyng, -éreux [-erø], -euse, s. elendig,
fattig. miséricord|e [mizerikord] f. 1. barm
hjertighet, forbarmelse; rel. (ogs. pl.) miskunn
het; nåde, tilgivelse; —! Gud forbarme sig, fri
mig; du store min! se péché. 2. fremspring und.
korstol (t. å hvile sig på når setet er slått op),
-ieux a. & s. barmhjertig, miskunnelig (å,
pour, envers mot). |**
misogyne [mizo3in] m. & a. kvinnehater,
-hatende.
missel [misæl] m. messebok, missale.
missjion [mis-] f. 1. (ut)sending, sendeferd,
misjon; hverv, opgave; fullmakt; envoyer en
sende ut (m. et særlig hverv); sende som misjo
nærar); avoir de ha den opg. å. 2. kom
misjon; (ogs. pl.) misjon(s-selskap). 3. misjons
stasjon; M- (s) misjonshus. -ionnaire [-jonæ-r]
m. misjonær; fg. (ogs.) forkjemper, apostel, -ive
a. & f. (lettre) sendebrev, skrivelse.
mistral m. mistral (nordenvind i Sydfrankrike).
minot|erie [minot|ri] f. stor mølle; melhandel.
-ier I. m. melfabrikant, -grosserer. II. a. mel-.
minuit [minui] m. midnatt; kl. 12 (natt);
å — et demi kl. 121/.,.
minuscule [minyskyl] a. & f. liten (bokstav).
minut|e [minyt] f. 1. minutt; (lite) øieblikk;
dans la — om et øieblikk, straks; å la — punktlig;
F —! bi litt! 2. minutt O/eo av en cirkelgrad).
3. O del (Vi2> Vis el. Vso av) målestokken. 4. &
minuttglass. 5. konsept, utkast, kladd; jur.
original(dokument). 6. riss, utkast (t. grunnriss).
-er v. skrive utkast til, konsipere, -erie [-ri]
f. viserverk; elektrisk urverk. minu|tie [miny|si]
f. 1. ubetydelighet, bagatell, pl. (ogs.) småting.
2. (smålig) nøiaktighet, pertentlighet. -tieux
a. & s. smålig, (altfor) nøiaktig, pertentlig (pers.).
mioche [mjo,f] s. pjokk, unge.
mi-parti a. delt i 2 like store deler; like
(for)delt; —...—... halvt . . . halvt . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
