Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - ramequin ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rappeler
281
ramequin
si en interesse for; q. (å la vie) berge, redde
gns iiV ; _q. (ogs.) snakke en t. rette; stemme
en velvillig, vinne en igjen; qc. å bringe n.
tilbake til (tidligere tilstand). 2. X føre frem
igjen (t. angrep). 3. sette t. rette (igjen); stille
(viser) tilbake; son chåle sur trekke sjalet
sammen om; son chapeau sur les yeux dra
hatten ned i pannen; ses cheveux sur greie
håret over. 4. rette, forbedre; oprette, gjen
vinne. 5. (spill) (un coup) slå ballen tilbake.
6. ty bringe tilbake, redusere (t. det enkleste
uttrykk). 7. se føres tilbake; fg. (ogs.) ga
tilbake (i, til n.); ta tråden op igjen, (i spill)
atter ha fremgang; se å (ogs.) (måtte) føres
tilbake til; (om hest) se (bien) bære hodet
(pent).
ramequin [ramkæ] m. ostekake
råmer [rame] v. I. ro; fg. slite (og slepe). 11.
stenge (erter, bønner osv.); il s’y entend comme
å des choux han skjønner ikke noget av det.
ramereau [ramro] m. ung ringdue.
ramette [ramæt] f. I. (typ.) ramme (t. plakat
trykking). 11. ris (brevpapir).
ram|eur, -euse s. roer(ske), rorskar.
ram|eux a. (for)grenet. -ier I. a. & m. (pigeon)
ringdue. 11. m. = ramée (2). ramif|ication f.
forgrening (ogs. fg.). -ler v. forgrene (ogs. fg.).
ramille [rami(-)j] f- kvist; pl. kvistved.
ramingue [ramåVg] a. sta, som ikke lystrer
sporen. , .
ramoitir [ramwati-r] v. gjøre (se bh) fuktig
fisi ©rO
ramollji [ramol-] part. & a. 1. bløtgjort.
2. (ogs. s.) bløt på hjernen, sløv (pers.); et mehe.
-ir v. gjøre bløt, bløtgjøre; fg. (ogs.) gjøre bløt
aktig, kjælen; svekke; se bli bløt, fg. bh
bløt(aktig)gjort, svekket, bløt på hjernen.
-issant a. & m. bløtgjørende (middel), -isse
ment m. bløtgj øring; (hjerne)bløthet.
ramon|age [ramon-] m. (skorstens)fenng; F
overhøvling; skriftemål, -er v. feie (pipe); F
overhøvle; gi avførings-, brekkmiddel, -eur m.
skorstensfeier.
rampant [rÅpA] I. a. 1. krypende; fg. (ogs.)
lav. 2. a skrå. 11. m.O skråning, skrå-. ramp]e
[rÅ-p] f. 1. stigning; trapp (mell. 2 avsatser);
helling; en skrå(tt). 2. (trappe)gelender.
3. rampe, lamperekke. -ement [-mÅI m. kryping.
-er v. 1. krype (ogs. fg.). 2. B skråne, helle.
ramure [ramy-r] f. (hjorte)takker, gevir;
grener.
rancart [rÅka-r] m. mettre au legge t.
sicl© keisser©»
rance frÅ-s] a. (& m.) harsk, trå, skjemt;
fg. foreldet; sentir le lukte (smake) harskt.
ranch|e [rÅ-f] f. trin (p. en stang), -er m. 1.
stige (av en stang). 2. for-, bakfjel (p. arbeids
vogn).
ranc|idité [rÅs-] f. harskhet. -ir v. (se) bh
harsk, skjemt, -issure [-isy-r] f. harskhet.
rancjon [rÅs-] f. løsesum, -penger; mettre å
= -onner, -onnement ni. det å kreve løse
penger, brandskatting; optrekkeri. -onner v.
kreve løsenenger av, brandskatte, plyndre;
trekke (folk) op. -onneur, -euse s. pengeut
presser, optrekker(ske).
rancun|e [rÅkyn] f. nag, (inngrodd) hat
(contre til); garder å bære n. til; sans
la nu alt n. være glemt, alt være godt mellem
oss. -ier a. & s. hatsk, hevngjerrig, uforsonlig
(pers.).
rang [rÅ] m. 1. rekke (v. siden av hverandre),
rad; X rekke, geled; sur 2 -s i 2 g.; serrer
les -s slutte s.; garder son bli i sin r., i ge
ledet (sign. 2); se mettre sur les -s tre i skranken,
forsvarer; fg. optre som (med)ansøker. 2. orden,
plass (i rekken); rang, stand, (samfunds)klasse;
høi rang; (chacun) å son (hver) p. sin plass,
i rekkefolge, (hver) eft. (sin) tur; par de
taille eft. høiden; (mettre) au de (sette) i
klasse med, (regne) like med, blandt; mettre
au méme sette like høit; garder (tenlr)
bien son fylle sin stilling; prendre (avant,
aprés) ha plass, komme (før, efter); tenir le
premier ha første p., være den første,
ypperste. rang|é [rÅ.3-] I. part. 11. a. 1. ordentlig,
stø, traust. 2. å, sous qc. n. lydig mot n.
-ée f. rekke, rad. -ement [-mÅ] m. ordning,
opstilling. -er v. 1. stille i rekke, (op)stille. 2.
sette, legge (p. plass), ordne: les meubles.
3. flytte t. side, få av veien; faire (la foule)
få (mengden) t. å gå t. side, gjøre plass blandt
(m.) 4. rydde op i. ordne: une chambre. 5.
parmi, au nombre de, dans (la classe de)
regne blandt, til. 6. q. få til å lystre, temme
en; gjøre en t. et ordentlig menneske: q. a
la raison få en t. fornuft; se devoir (11. 1)
sous gjøre avhengig av. 7. & seile langs, ga
tett op til. 8. se stille sig (op), ta plass (1
rekke); gå t. side; ordne sig; bli et ordentlig
menneske, bli stø; se du c6té, du parti de
q. stille sig p. ens side. slå sig p. ens parti; se
sous (I’obéissance de), å gi sig under, bøie
(innordne) sig under; se å (ogs.) gå med
på (ens mening).
rammer [ranime] v. gi nytt liv, kalle t. live
(igjen), gjenoplive; få (ild) t. å brenne bedre;
friske op’ (farver); fg. (gjen)oplive, opflamme;
se få liv igien, blusse op (igjen), ogs. fg.
ranule [ranvl] svulst under tungen.
rana [rÅ-s] m. (des vaches] gjætervise,
-musikk (i Alpene), «Kuhreigen«.
raout [r(a)ut] m. stort, fint selskap.
rapac|e [rapas] I. a. rovbegjærlig, grisk (ogs.
fg.). 11. m. rovfugl, -ité f. rovlyst, griskhet
rapatr|iement [-imÅ] m. hjemsending (t. fedre
landet), -ier [-(j)e] v. 1. sende (kalle) hjem;
se _ vende hjem igjen (til f.). 2. forlike.
råp|e [rA-p] f. 1. (drue)klase. -stilk; (mais)-
kolbe. 2. rivjern; rasp (fil); poli comme une
grov som en stut. -é I. part. 11. a. & s. loslitt,
lurvet (pers.). 111. m. eftervin; friske druer (t.
forbedring av vin); vinslumper; boire sur le
drikke andres slumper. -er v. 1. gjøre loslitt. ’
2. rive, raspe. 3. skråle (synse dårlig). ’•
rapetasser [raptase] v. flikke, lappe.
rapetisser [raptise] v. 1. gjøre mindre (kortere);
forringe. 2. bli mindre, ta av. 3. se gjøre
sig liten; bli mindre; forringes.
rapid|e [rapi(-)d] I. a. 1. hurtig, snar, snøgg;
brå, rivende; (om stil) livlig, flytende. 2. bratt.
11. m. 1. (rivende) strøm (i stryk) (i elv). 2.
il-, hurtigtog, -ité f. 1. hurtighet, hastighet,
fart, (stils) livlighet. 2. bratthet, bratte.
rapié|cage [rapje|sa-3] m. lapping; lappverk.
-cer [-se] v. lappe.
rapiére [rani æ -r] f. støtkårde; slir(e).
rapin [ranæ] m. malergutt; klattmaler.
rapin|e [rapin] f. rov, røveri; kassesvik,
tyveri. -er v. stjele, rapse; gjøre underslep.
rapoareiller [raparæje] v. skaffe maken til,
komplettere.
rapparier [raparje] v. parre igjen, skafte
maken til, komplettere.
rapp|el [rap-] m. 1. tilbakekalling (av pers.);
a l’ordre det å kalle t. orden: au regle
ment, å la question tilhold om å holde sig t.
reglementet, t.* saken; (bartre, sonner le)
(gi) signal t. samling (m. trommen, m. hornet).
2. (teat.), fremkalling. 3. etterbetaling, -krav. 4.
å (de) succession det å si øre fjernere slekt
ninger t. arvinger. -eler [-le] v. 1. Cigjen) rope
på; (om fugl ogs.) lokke. 2. kalle tilbake; Dieu
• l’a -é å lui G. har kalt (tatt) ham t. sia; å
, la vie kalle t. live igjen; q. å soi bringe en
, t. besinnelse; ses sens, esprits komme t.
; besinnelse, sanse sig; son courage ta mot
, til sig igjen; —sa memoire tenke sig om. (prøve
s å) huske (sign. 5). 3. (teater) fremkalle (en).
i 4. q. å ac. minne en om n., be en om (å aiøre)
. n . : —q. a son devoir; å I’ordre kalle t.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
