Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - rectangulaire ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
redu
rectangulaire 287
[-Å-gl] a. & m., -ty rettvinklet; rektangel, -angu
laire [-Ågylæ-rJ a. rettvinklet, rektangulær.
recteur [rækto-r] I. m. 1. før (universitets)-
rektor. 2. undervisningsdirektør (tor et acadé
mie, o: en av Frankrikes 17 undervisningskretser);
skoledirektør. 3. forstander (for jesuitterskole).
4. (sogne)prest (i Bretagne). 11. a. (f. -trice)
1. ledende. 2. (ogs. f.) & (penne) styrefjær.
rectifjiable [ræktif|ja(-)blj a. som kan rettes;
v’ som kan legges ut i en rett linje, -icatif [-ikatif]
a. beriktigende. -ication f. 1. utretting (av vei),
omlegging i rett linje; ty rektifikasjon, utleg
ging i rett linje. 2. beriktigelse, rettelse. 3.
(væskes) rektifikasjon, omdestillering, -ier v.
1. gjøre rett; ty legge ut i en rett linje. 2. berik
tige, rette, fornedre. 3. rektifisere, rense (væske)
gjentagne ganger. recti|ligne [rækti|liNJ a. rett-
Imjet (ogs. fg.). -tude f. like retning; fg. riktig
het, korrektnet; rettlinjethet, redelighet. recto
[rækto] m. & a. (folio) forside, første side
(av et blad i en bok).
rector|al [ræktor-j, pl. -aux, a. rektor-;
undervisningsdirektørs-. -at m. rektorat; stil
ling som undervisnings-, skoledirektør, rectrice
se recteur (II).
rectum [ræktom] m. f endetarm.
recu [r(g)sy] I. perf. part. (se recevoir). 11.
a. fastslått, vedtatt. 111. m. kvittering.
recueil ir(Q)ko(-)j] m. samling (det som er
samlet). recueill|ement [r(Q)koj|mÅ] m. 1. (inn
samling. 2. samling av tankene, ettertanke;
andakt, -i I. part. 11. a. som samler sig (tankene),
opmerksom; andektig, -ir v. 1. samle (sammen),
samle inn, op; fg. (ogs.) skjønne; utdra, slutte;
ses esprits (idées) samle sine tanker; les
paroles de q. lytte opmerksomt; se (ogs.)
ta sig sammen, samle tankene, tenke sig om;
samle sig t. andakt. 2. høste (inn); plukke
(frukt); fg. (ogs.) motta; tiltre (arv); du
fruit de dra nytte av. 3. mot-, opta (i sitt hus).
reculire [r(o)ku-] v. 1. koke (steke), bake igjen;
brenne igjen" (ting av leir); utgløde (metall);
avkjøle (glass). 2. bli kokt (stekt, bakt) igjen.
-it I. part. & a. kokt (stekt, bakt) igjen; opstekt;
(cuit et) for meget kokt osv. 11. m. utgløding
(av metall), avkjøling (av glass); innbrenning
av farver (p. glass, emalje), -ite f. = -it (II).
recul [r(g)kyl] m. 1. tilbakestøt, -slag; mouve
ment de tilbakegående beveg. 2. tilbakegang
(fg.). 3. (stor nok) avstand (t. a se n.). -ade f.
tilbakegang, -tog; fg. (ogs.) tilbakeskritt, -é a.
avsides, fjern (ogs. om tid), -ée f. plass t. å gå
tilbake; F feu de skrekkelig (sterk) ild (i
kaminen), -ement [-mi] m. 1. tilbakerykking;
utvidelse (av grenser), -er v. 1. gå (tre) tilbake,
vike (tilbake); (om gevær) støte, spenne;
d’un pas gå et skritt tilbake; pour mieux
sauter (fg.) holde sig tilbake for å opna n. bedre.
2. fg. vike (tre) tilbake, la sig skremme; nøle,
betenke sig; gå tilbake, være i tilbakegang.
3. rykke (trekke, skubbe, flytte) tilbake, lenger
bort; fjerne; utvide (grenser); fg. utsette,
opsette; sette tilbake, hindre, hemme, -ons
[-5] å (av.) baklengs; aller, marcher å
(fg.) gå tilbake.
récupér|ation [rekyper-] f. gjenvinning, -er v.
gjenvinne, få igjen; se— de qc. holde sig skadesløs.
récur|age [rekyr-] m. skuring, -er v. skure.
récurrent [reky(r)rÅ] a. f tilbakeløpende;
f rekurrent; "f fiévre -e tilbakefallsfeber.
récus|able [rekyz-] a. 1. jur. som kan avvises
(forkastes). 2. upålitelig, tvilsom, omtvistelig.
-ation f. forkasting, avvisning (av dommer,
vidne), -er v. forkaste, avvise; se bli for
kastet; erklære sig for inkompetent.
rédacteur [redak-] I. m. 1. fortåtter (av skri
velse), konsipist. 2. godsekspeditør (p. jern
bane). 11. s. (f. -trice) medarbeider(ske) (v. et
blad); en chef redaktør, -tion f. 1. utarbei
delse, redaksjon. 2. (avis)redaksjon (ogs. =
redaksjonspersonale, -kontor).
redan [r(o)dÅ] m. fremspring; avsats (p.
mur; i skiferbrudd).
reddition [ræ(d)disjo] f. 1. tilbakegivelse. 2.
(festnings) overgivelse. 3. de compte innle
vering av regning (t. ettersyn), det å avlegge
(gjøre) regnskap (for).
redemander |r(Q)dmÅde] v. 1. be (el. spørre)
igjen (qc. å q. en om n.). 2. kreve tilbake (å q.
av en).
rédemp|teur [redÅp-], -trice s. & a. (mest
rel.) forløser, frelser; forløsende, frelsende.
-tion f. 1. rel. forløsning. 2. (før) løskjøping
(av kristne fanger). 3. jur. innløsning. -toriste
[-torist] m. medlem av forløserens orden.
redescendre [r(o)desÅ-dr] v. 1. gå (stige,
kjøre, ri, seile) ned igjen (qc. ad n.); falle (synKe,
dale) igjen. 2. ta (fire) ned (igjen); senke, henge
lavere.
redev|able [rodv-] I. a. étre (de qc.) være
(n.) skyldig, skylde (n.); fg. (ogs.) være takk
skyldig, ha å takke (for n.). 11. s. skyldner;
étre le de q. (ogs.) v. en takkskyldig, -ance
f. avgift, -ancier L-Åsje], -ére s. avgiftspliktig
(pers.), skatt-, tiendeyder.
redevenir [r(o)dovni-r] v. bli (n.) igjen.
redevoir [rodovwa-r] v. ennu skylde (n.), stå
til rest.
rédhibi[tion [redibi-] f. jur. ophevelse av et
kjøp; påstand om ugyldighet av en handel.
-toire a. som angår et kjøps ugyldighet; som
gir rett t. å la kjøpet gå om igjen.
rédi|ger v. 1. avfatte, opsette, utarbeide,
samle (og ordne), redigere. 2, være redaktør
av (el. medarbeider ved), redigere (et blad).
rédimer [redime] v. løskjøpe, kjøpe fri (de for).
redingote [r(o)dægot] f. frakk m. lange skjøter.
re|dire [r(o)ldi-r] v. si igjen, gjenta; fortelle
(igjen); utplapre; ne pas se le faire ikke
la sig si n. 2 ganger; lystre øieblikkelig; (trouver)
å (finne, ha n.) å utsette (å på), -diseur
[-dizo-r], -euse s. (de qc.) en som stadig
gjentar (n.). -dite [-dit] f. (kjedelig) gjentagelse.
redond|ance [r(o)dod-] f. ordrikdom, ord
skvalder. -ant a. (om ord) overflødig; (om stil)
(altfor) ordrik, vidløftig.
redonner [r(o)done] v. 1. gi igjen; gi tilbake,
gjengi; donner et gi atter og atter; se å
igjen forfalle til. 2. atter meddele, gjenta, igjen
diske op med. 3. ta fatt igjen; X gå på (angripe)
igjen; dans igjen forfalle til.
redorer [r(g)dore] v. opforgylle, forgylle igjen;
fg. (ogs.) gi ny glans.
redoubljé [r(o)dubl-] part. & a. fordoblet,
forøket; gjentatt, hyppig, tallrik. -ement [-omÅ]
m. fordobling, stor tilvekst; gr. reduplikasjon.
-er v. 1. fordoble; (sa classe) sitte igjen (i
klassen); se (ogs.) rulle sig sammen (i ring).
2. forsterke, -øke, -nye. 3. sette nytt for i klær.
4. fordobles; forøkes, ta til, bli sterkere. 5.
de (soins) (for)øke (sin omhu), vise ennu større
(omhu); de jambes skritte ennu bedre ut.
6. F ta fatt p. en frisk.
redout|able [r(o)dut-] a. fryktelig, farlig.
redoute [r(pjdut] f. 1. X (lukket) skanse.
2. festlokale; fest, ball.
redouter [r(pjdute] v. frykte (for), være
meget redd for; je -e qu’il ne me voie jeg er
redd for at han skal se mig; å fryktelig,
farlig.
redressjement [rodræslmÅ] m. utretting, det
å gjøre (n.) rett; fg. rettelse; avhjelp, det å
gjøre (en feil) god igjen, -er v. 1. reise (stille
op) igjen. 2. gjøre rett igjen, rette (ut); fg.
rette, forbedre; avhjelpe, gjøre godt igjen;
q. få en p. rett vei (igjen); vise en til rette;
F snyte, narre en. 3. se reise sig (igjen);
rette sig op; rettes (ut), bli rett; fg. briske sig,
vise sig trossig; forbedre sig. -eur, -euse s.
(de qc.) en som gjør (n.) rett; se tort (2).
m redu [r(o)dy] I. perf. part. av redevoir. 11. m.
rest p. gjeld.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
