Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stragège ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
subtil
stratége 333
list, fiff. -ége [-£6-3] m. strateg, feltherre, stra
tég[ie [strate3-] f. krigskunst, strategi, taktikk
(ogs. fg.). -ique a. strategisk, -iste m. strateg;
krigsvidenskapelig fortåtter.
stratif|ication f. R lagdeling, (av)leiring. -ié
a. X lagdelt; montagne -e fløtsberg. -ier v.
legge lagvis.
strict [strikt] a. 1. streng, nøie, nøiaktig;
la -e vérité den nakne s. 2. (om pers.) nøiaktig,
punktlig.
strident [stridi] a. gnellende, skjærende,
skarp.
stri|e [stri] f. stripe, fure. -é [-(j)e] a. stripet,
riflet.
strige [stri-3] f. vampyr.
strophe [strof] f., strofe.
structure [strykty-r] f. bygning(småte),
struktur.
strychnine [striknin] f. (J stryknin.
stue [styk] m. O stukk; pl. stukkarbeid.
-ateur m. stukkarbeider, gipser.
studieux [stydjø] a. 1. flittig, som elsker
studier. 2. å (m. inf.) ivrig efter å.
stupé|faction [stype|faksjo] f. 1. bedøving.
2. forbauselse, forferdelse, støkk, -fait a. for
bauset, bestyrtet, forstøkt, målløs. -fiant [-fjÅ]
a. 1. (ogs. m.) (be)døvende (middel). 2. for
bausende, forbløffende. -fier [-fje] v. 1. bedøve.
2. sette i forbauselse, gjøre målløs. stup |eur
[styp-] f. 1. bedøvelse. 2. målløs tilstand, (stum)
forbauselse; sløvhet; étre dans la være
(lam)slått av forbauselse, v. forferdet. -ide
[-i(-)d] I. a. 1. stiv, målløs (av skrekk). 2. (ånds)-
sløv, dum. 11. s. 1. dumrian. 2. (m.) det dumme,
-idité f. (ånds)sløvhet; dumhet.
styl|e [stil] m. 1. stift, griffel. 2. stil, skrive-,
uttrykksmåte; avoir du skrive stilfullt, ha
en eiendommelig s.; F være fin, elegant (ogs.
i klær). 3. (i kunst) stil, manér, særpreg; stilart.
4. F manér (fremgangsmåte); tone (uttrykks
måte). 5. tidsregning; ancien, vieux —. 6.
viser (p. solskive). 7. fy griffel; a. fin, nett.
-é part. & a. 1. F dressert, øvet; dans for
faren i. 2. F fint (klædd). -er v. F dressere,
øve (dans i), venne (å til).
stylet [stilæ] m. stilett, dolk; f sonde.
styl|ite [stil-] m. & a. (anachoréte) stylitt,
søilehelgen. -obate [-obat] m. B fotstykke
(und. søilerad); sokkel (p. bygning); fotlist,
panel.
stylographe [stilograf] m. fyllepenn.
su [sy] I. perf. part. (av savoir). 11. m.; au
vu et au de tout le monde for alles øine og
kjent av alle.
su|aire [su-] m. svetteduk; liklaken. -ant
part. & a. 1. som svetter, svett. 2. chaleur,
chaude -e sveisehete.
suav|e [sua-v] a. liflig, yndefull, bløt, fin.
-ité f. liflighet, ynde; blidhet; rel. salig følelse.
subaltern|e [sybaltærn] I. a. underordnet, rin
gere, middelmådig. 11. m. underordnet, -given.
-iser v. sette på en underordnet plass; under
ordne.
subconscience [-kosjÅs] m. underbevissthet.
subdélég|ation [sybdeleg-] f. utnevning av
(el. stilling som) underfullmektig (osv.)- -ué
[-e] m. underfullmektig, stedfortreder, repre
sentant, -uer [-e] v. sette inn i sitt sted.
subdivis|er [sybdiviz-] v. dele i underav
delinger, dele igjen, -ion f. 1. deling i under
avd. 2. underavdeling.
subir [sybir] v. 1. utstå, lide: la mort;
tåle, finne sig i; stå for (en prøve); les in
jures du temps bli medfaren av tidens tann;
. l’épreuve du temps stå sin prøve i tiden;
un interrogatoire bli forhørt; son juge
ment utstå sin straff; le jugement de q.
gi sig under ens dom; une opération bli
operert, la sig operere. 2. undergå (forandring);
une réforme bli forbedret (reformert).
subit [sybi] a. plutselig, brått.
subjectlif [syb3ækt-] I. a. 1. subjektiv. 2.
gr. voix -ve aktiv form. 11. m., det subjektive.
-ivité f., subjektivitet.
subjonctif [syb3sktif] a. & m., gr. (mode)
konjunktiv.
subjuguer [syb3yge] v. undertvinge, legge
under sig; fg. (ogs.) tvinge, tøile, styre.
sublim|ation [syblim-] f. <T subhmermg.
-atoire m. sublimeringskar. -e [-] I. a. ophøiet,
stor(slagen), herlig. 11. m. det ophøiede, stor
slagne; F det makeløse, det beste (de ved), -é
m. (X sublimat, -er v. (J sublimere; fg. rense,
foredle, -ité f. stor(slagen)het, det ophøiede.
sublunaire [syblynæ-r] a. (som er) und. månen.
submerg|é [sybmær3-] part. & a. oversvøm
met; (om skib) senket, sunket; fg. (dans)
overveldet (av), -er v. sette und. vann, over
svømme; senke (i vann); (om bølger) opsluke;
fg. (ogs.) overvelde; étre -é (ogs.) synke; drukne;
se dukke under; se laisser dans la sig
opsluke av, gå helt op i. submers|ible [syb
mærs-] a. 1. som kan oversvømmes (el. senkes).
2. (om plante) som synker ned und. vannet
(eft. blomstringen). -ion f., overskylling, -svøm
melse; senking, synking (i vannet); drukning.
subord|ination [sybord|inASJo] f. underord
ning (å under); subordinasjon, -onne a. & s.
underordnet; gr. proposition -e bisetning, -onner
v. (å) underordne (under), gjøre avhengig (av).
suborn|ation [syborn-] f. forføring; bestikkelse.
-er v. forføre, forlokke, bestikke, kjøpe (vidner).
-eur, -euse s. & a. forfører(ske); forførende.
subrécargue [sybrekarg] m. f * superkargo.
subrécot [sybreko] m. tilskudd (t. utgifter v.
lag), etterbetaling; (uventet) etterkrav.
subreptice [sybræptis] a. 1. jur. tilsneket,
opnådd v. svik. 2. hemmelig, ulovlig.
subrogation [sybrogAsjo] f., jur. subrogation,
innsettelse i en annens sted (rettigheter); (tings)
ombytting (med n. annet). subrog|é [sybro3-]
a. & m., jur. subrogert (pers.), stedfortreder.
-er v., jur. (inn)sette (å, en la place de, au
au lieu et place de i stedet for); un rap
porteur sette en annen referent i steden.
subséqu|emment [sypsek-] av. derpå, deretter,
siden. -ent a. (på)følgende, senere.
subside [sypsi(-)d] m. 1. pengehjelp (t. fyrste
el. stat); pl. subsidier. 2. frivillig skatt, subsi
diaire [sypsidjæ-r] a. hjelpe-, stedfortredende,
subsidiær, -ment av. subsidiært, om det trengs.
subsist|ance [sypsist-] f. 1. livsophold, ut
komme, subsistens. 2. (mest pl.) levnetsmidler;
X forpleining, proviant; service des -s for
pleiningsvesen, -korps, -er v. 1. bestå, være til
(ennu); stå v. lag (ennu). 2. opholde livet;
nære sig, leve (de av); X skaffe sig proviant;
faire skaffe (en) livsopholdet; X forpleie.
substan|ce [sypstÅ-|s] f. 1. filos. substans,
vesen. 2. stoff, substans. 3. næringsstoff, saft,
kraft; fg. det vesentlige, hovedsak, kjerne;
en i hovedsaken, i korthet. 4. (subsistens)-
midler; s’engraisser de la du peuple suge
ut folket, -tiel [-sjæl] a. 1. substansiell. 2. nærende,
mettende: aliment —; materiell, legemlig, san
selig: joies -les. 3. vesentlig, viktigst. -tif a. &
m., gr. selvstendig, substantivisk; (nom)
substantiv, navneord.
substitu|é m. 1. jur. utarving. -er v. 1.
(å), å la place (de) sette i stedet (for). 2.
jur. innsette til arving (å q. i stedet for el.
efter en); sikre (en en arv) ved substitusjon.
substitu|t [sypstity] m. substitutt, (embeds
manns, særlig den offentlige anklagers) sted
fortreder, vikar, -tion f. (å) erstatning,
ombytting (med), det å sette i stedet (for);
jur. & O" substitusjon.
substruction [sypstryksjo] f. underbygning.
subterfuge [syptærfy-3] m. utflukt, påskudd,
knep.
subtil [syptil] a. 1. fin, tynn, lett. 2. lett
inntredende, hurtig virkende (f. eks. gift). 3.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
