Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - transfert ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
transfert 355 travée
(verdipapirer). -fert [-fær] m. 1. = -férement.
2. overdragelse(sdokument); transport (av verdi
papirer).
transfigur|ation [trÅsfigyr-] f. (Kristi) for
klarelse. -er v. omskape, forvandle (en til);
rel. etre -é, se forklares (om Kristus).
transform | ation [trÅsform-] f. omdanning,
-skaping; forandring (en til), -er v. omdanne,
-skape; forandre (en til), -isme m. lære om
artenes utvikling (darwinisme).
transfuge [trÅsfy 3] s. overløper; —de qc.
en som svikter n.
transfus|er [trlsfyz-] v. helle (væske) over; f
overføre, sprøite inn (blod), -ion f/i. over
r-?Jlmg’ omtapping; fg. sammensmelting (en
til). 2. f overføring (av blod), transfusjon.
transgress|er [trÅzgræs-] v. overtre(de), bryte.
-eur m. (lov)bryter. -ion f. overtredelse, lov
brudd.
transi [trÅsi] a. 1. (de froid) gjennemisnet,
forfrossen. 2. fg. betatt, lamslått; amoureux
forlegen elsker.
transiger [trÅzije] v. underhandle, tinge;
gjøre forlik; fg. gjøre innrømmelser, gi efter;
avec (fg.) gå p. akkord med.
transir [trÅsi-r] v. (se ogs. transi) 1. stivne,
bli stiv (av kulde), bli gjennemisnet (-koki).
?; ~ stiv (av kulde), gjennemisne. transilt
[trAzi|(t)j m. transitt; marchandises en
transittgods. -ter [-te] v. føre (el. gå) som
tollfritt gods (gjennemet land), -tif 1. gr. verbe
transitivt verbum. 2. gr. & *% overgangs
-tion f. overgang (fra en tanke, tilstand, forni
el. tone t. en annen); ménager les -s snøre
overgangen lempelig, -toire a. forbigåénde;
ioreløbig; overgangs-.
trans|latif [trÅs-] a., jur. overdragelses-;
acte de propriété dokument om eiendoms
overdragelse. -lation [-lasjo] f. 1. overføring,
tlytmng; mouvement de de la terre Jordens
omløp. 2. jur. overdragelse.
transmetteur [-mæto-r] m. telegraf, avsender
(apparat); telef. taletrakt.
transmettre [trÅsmætr] v. 1. overbringe
-gi; overføre, la gå videre, la (egenskap,
skikk) ga i arv. 2. jur. overdra.
transmigration [trÅsmigrAsjo] f. (ut)vandrina;
des ames sjelevandring.
transmiss|ible [trÅsmis-] a. som kan overdras
(avhendes, overføres), -ion f. 1. overføring
forplantning (av lyd o. 1.). 2. jur. overdragelse!
transmut|abilité [trÅsmyt-] f. det å kunne
omgjøres (t. et annet stoff), -ation f. forvand
ling, omdannelse (en til).
transpadan [trÅspadÅ] a. på den andre siden
av Po.
transpar|ence [trÅspar-] f. gjennemsiktighet.
-ent I. a. gjennemsiktig; fg. lett å gjennemskue.
11. m. 1. oljepapir (t. illuminasjon); transparent.
2. Imjepapir. *
transpercer [trÅspærse] v. gjennembore; trenge
(el. ga tyers) igjennem; gjennembløte.
transpir|ation [trÅspir-] f. svette. -er v. svette
ut; sive (tyte) ut (ogs. fg.); svette, transpirere.
transplant|ation [trÅsplÅt-] f. omplanting
(ogs. fg.). -er v plante om; fg. (ogs.) flytte!
steds)
01"65 Se ~* ( g-) fly"e’ Slå Sig n*d (arnien
transport [trÅspo-r] m. 1. befordring, trans
port, transp.middel; frakt(ing); (båtiment de)
transportskib. 2. jur. (persons) møte p.
astedet; overdragelse, avhending, transport; f
overføring (av regnskapspost), transport; faire
le de = transporter (2). 3. fg. (sterkt) utbrudd
(av lidenskap); (ogs. pl.) ophisselse, sinne;
lidenskap(er); henrykkelse, begeistring; éprou
ver un (være ute av sig) de joie. 4. (au
cerveau) feberfantasier, vildelse, ørske, trans
port|able [trÅsport-] a. som kan flyttes (sendes,
transporteres). -ation f. overføring (t. en koloni)
-é a. 1. ute av sig; henrykt. 2. (ogs. s.) trans
portert, bannlyst (pers.), -er v. (se ogs. -é)
1. befordre, sende, føre (bort), (overfflvtte
transportere (ogs. som straff). 2. jur. overdra
r^n<l^ tra-n^ort
+ere; * overføre, transportere!
3- fg. gjøre (en) ute av sig (seiv), sette i sterkt
smnsoprør; rive med, begeistre. 4. se - be
fordres (osv se log 2); fare , reise (t. et sted);
blfophTsfei1 tankCn); M fra Sig (aV Sinne>s
fn£T^?l*r itrÅSP°z"] v. sette i en annen
(ogs. i gal) orden, bytte om, flytte om på; J
transponere. -iteur [-ito-r] a. & m transnon
erende. -ition f. omstilling -flytting, -bytw-
J- transponering. 8’ "* llme»
anS^enTv^Rhfn?1111 "’ (S°m liggCT) P& den
transsubstanti|ation [trÅssypstÅsj-] f. trans
substantiasjon. -er v. forvandle (en til); utføre
transsubstantiasjonen.
transsud|ation [trÅssyd-] f. utsvetting, -siving.
-er v. 1. svette (sive) ut. 2. svette ut (n.).
transyas|ement [trÅzvAz|mÅ] m. overhelling,
omtappmg. -er v. helle, tappe (om).
transversal [trÅzværs-], pl. -aux, a. som går
p. tvers, tverr-.
trantran [trÅtrÅ] m. = train(-)train.
trap|éze [-æ-z] m. 1. trapes. 2. trapes (t.
trappje [trap] f. tallgrube (ogs. fg.); falldør,
lem; skyvedør, klaff; skyvevindu -eur m
trapper, (nordamerikansk) jeger.
trappiste [trapist] m. trappist (munk av
ordenen la Trappe), trappon m. kjellerlem.
trapu [trapy] a. undersetsig.
traque [trak] f. klappjakt.
traquenard [trakna-r] m. 1. halvpassgang;
-gjenger. 2. (reve)saks, felle (ogs. fg.). 8
. fr.a9u** ttrake] v. gjennemsøke, holde klapp
jakt i (skog); drive (vilt); fg. jage, forfølge
11. (revelsaE æ] ’* * stenskvett>
traqueur [trakor] I. m., en som driver viltet.
feber ~euse> reddhare; en som har lampe
travlail, pl. -aux (sj. -ails, se 5) m. 1. arbeid;
strev, møie; virksomhet; -aux de la campagne,
des champs (landmannens) arbeider, jordar
beid; homme de arbeidsmann; homme de
grand ordentlig arbeidsmenneske; maison
?f, ~~ (tvanSs)arbeidshus; se force (1);
(d’enfant) fødselsveer, barnsnød. 2. (mekanisk)
arbeid, virkning, ydelse; (organisk) virksomhet,
prosess; de la fermentation, de la digestion
gjærmgs-, fordøielsesprosess. 3. (utført) arbeid
verk. 4. arbeidsmåte, utførelse; d’un beau
pent utført (arbeidet); avoir le facile lent
arbeide lett sent. 5. (pl. -ails) skostall (til
uregjerlige dyr). travaill|é [travaj-] a. (for
arbeidet; fint, omhyggelig utarbeidet; med
tatt, utmattet (især om hest); pint, plaeet;
ophisset; teat. utpepet, -hysset. -er v. (se ogs
~e? u’-iirb^e med ; lage, tilvirke; elte (deig);
utarbeide (fmt, omhyggelig); fg. arbeide med
(en); leite pa, ta på; pine, plage; erte; ophisse,
sette oprør; F traktere (instrument); les
cdtes a q. myke ryggen p. en. 2. arbeide (å
pa; de corps, d’esprit legemlig, åndelig); streve,
slite; au métre, å la toise arb. til en fast
satt pris pr. meter, favn; fg. sjaske fra sig en
nei del arbeid; faire des chiens la h. gjøre
kunster. 3. (maskin, vulkan) arbeide, være i
1 yirksomhet; (penger) trekke renter;
(skib) arbeide, slingre, rulle, hugge; (sjøen)
være i oprør; (tau) være meget stramt; (vin)
gjære; (tre) sla sig; (bjelke, mur) gi sig, synke;
(farye) tape sig. -eur, -euse s. & a. 1. en som
arbeider, arbeidende (pers.), arbeider(ske). 2.
arbeidsom(t menneske), arbeidsmenneske, -iste
a. & m. arbeider-, medlem av arb.partiet.
travée [trave] f. 1. mellemrum (mell. bjelker,
søiler). 2. øvre galleri (i kirke), pulpitur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
