Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - vinaigrerie ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vinaigrerie 369 visiteuse
fg. (ogs.) gjøre skarp (übehagelig), -erie [-pri]
f. eddikbryggeri, -fabrikasjon, -ette f. (rettm.)
e.-saus. -ier [-i(j)e]m. 1.e.-brygger;(marchand)
e.-handler. 2. e.-flaske. 3. $ smakk (farvetre).
vinaire [vinæ-r] a. vin-.
vindas [vædA(-s), vardas] m. (bratt)spill, vinde.
vindic|ati£ [vædik-] a. 1. (ogs. s.) hevngjerrig
(pers.). 2. justice -ve straffende rettferdighet.
-te [-t] f. (retts)påtale, straff.
vin|é a. (om vin) spritholdig. -ée f. 1. vin
høst. 2. gjærekjeller (for vin), -er v. sette sprit
t. (vin), -eux a. 1. vinrik; année -se godt vinar.
2. (om vin) sterk, spritholdig. 3. vinaktig, vin-,
som smaker (lukter) av vin; vinrød; rouge
vinrød farve. 4. flekket av vin.
vingt [væ], foran vok. og i tallene 21 —29:
[væt] I. a. (übøi.) tyve; et un 21 (ogs. m. som
navn p. et hasardspill; dans les -quatre
heures innen 24 t. 11. m. (tallet) 20; le den
tyvende (i måneden). vingtjaine [væt-] f. snes,
tyve stykker; la (ogs.) tyveårsalderen. -iéme
I. a. & s. (den) tyvende. 11. m. tyvendedel.
vini|cole [-kol] a. vindyrkende, vin-, -fication
[-fikAsjo] f. vintilvirking.
viol [vjol] m. voldtekt.
violacé [vjolase] a. fiolblå, fiolett.
viol|ateur [vjol-], -atrice I. s. krenker; (lov-)
bryter; (kirke-, tempel)skjenner; voldtekts
mann. 11. a. som krenker (de qc. n.). -ation
f. krenking, vanhalli;eise; brott; (løfte-, eds)-
brudd.
viole [vjol] f. J- viola, bratsj.
viol|emment [vjol-] av. av -ent. -ence f. 1.
voldsomhet, heftighet. 2. vold, tvang; faire
å bruke v. mot (en); forvanske, -vrenge (tekst);
se faire gjøre v. på sig seiv. 3. pl. volds
gjerninger. -ent a. 1. voldsom, heftig, sterk:
vent —; doute —; F cela est det er for galt.
2. (ogs. s.) voldsom (pers.), hissig, brålyndt.
3. voldsom: mort -e. -enter [-Åte] v. bruke
vold imot; tvinge, gjøre vold på. -er v. 1. krenke,
bryte: la loi. 2. krenke, vanhellige 3. voldta.
viol|et, -ette [vjol-] a. & m. fiolblå, fiolett
(farve); blå (av kulde); (om pers.) devenir
bli rød (i hodet). -ette f. f fiol. -ier m. #> fiol;
levkøi.
violon [vjolo] m. 1. fiolin. 2. fiolin(ist); le
premier første fiolin; payer les -s (pour
faire danser les autres) (måtte) betale laget.
3. F arrest(lokale), «nullet», -celle [-sæl] m. 1.
fioloncell, cello. 2. = -celliste [-sæ(l)list] s.
(fiolon)cellist(inne). violoniste [vjolonist] s. fiolin
ist(irine).
viorne [vjorn] f. $ krossved, benved.
vip|ére f. i huggorm; å lunettes brille
slange; fg. (langue de) giftig tunge, gift
pers.; engeance de øgleyngel, ormbøle.
-ereau [-ro] m. huggormunge. vipér|in a. hugg
orm-; fg. giftig, ondskapsfull. -Ine f. $ slange
hode.
virage [vira-3] m. snuing, vending (av gang
spill, skib, sykkel, (bil); ogs. = sted hvor man
snur i (sving).
virago f. mannhaftig (karslig) kvinne.
vir|ement [-mÅ] m. = virage; de bord
(skibs) vending; (de compte, de fonds)
(sums) overføring t. en annen konto, -er v.
1. (tourner et) snu (og vende) sig, snu; &
(de bord) vende; fg. slå om, skifte parti;
arriére kuvende; vent devant stagvende;
en quille (caréne) kjølhale; au cabestan
vinde spillet. 2. å forandre sig til, bli;
å I’aigre bli sur. 3. snu, svinge, sveive (n.); f
overføre t. en annen konto, -evolte [-volt] f.
(hests) volte frem og tilbake.
virgin|al [vir3in-], pl. -aux, a. jomfruelig;
fg. (ogs.) ren. -ie f. virginiatobakk. -ité f. jom
fruelighet; fg. (ogs.) renhet; refaire une gi
den tapte uskyldighet (renhet, ære) tilbake.
virgule [virgyl] f. komma; se point (I. 5).
viril [viril] a. 1. mannlig; manndoms-, manns-;
24 Fransk-norsk.
robe, toge -e (romersk) mannstoga. 2. mandig.
3. jur. portion -e (like) arvepart. -ité f. mann
barhet; manndom, mannsalder; mandighet;
mannhaftighet.
virole [virol] f. (metall)ring, bøssing, holk.
virtu|alité [virtuj-] f. virkeevne, -mulighet. -el
a. virtuell, som har mulighet for å virke, mulig.
-ose [-o-z] s. (fullendt) mester (de i), virtuos,
-osité f. (mesterlig) ferdighet, virtuositet.
virul|ence viryl-] f. det som er ondartet;
giftighet; fg. (ogs.) ondskap. -ent a. ondartet,
giftig; fg. (ogs.) ondskapsfull, hvass. virus
[viry(-)s] m. gift-, smittstoff (ogs. fg.).
vis [vis] f. skrue; escalier å vindeltrapp.
visa [viza] m. påtegning (som gjør dokument
gyldig).
visage [viza-3] m. ansikt; åsyn; utseende,
mine; fg. side (som en sak ses fra); å dé
couvert umaskert, utilsløret (ogs. fg.); homme
å deux -s falskt menneske; bon (mauvais)
godt, frisk (dårlig) utseende; avoir bon (mau
vais) se frisk (dårlig) ut; faire bon (mauvais)
å q. ta vennlig imot en (uvennlig); avoir
un d’excommunié, de déterré, de l’autre
monde se elendig ut (som om man var gravd
op av jorden); changer de skifte farve,
bli urolig; ta en annen mine på; composer
son legge ansiktet i folder, forstille sig;
trouver de bois finne huset stengt; ikke
finne nogen hjemme; få en lang nese (se ogs.
bois 2). vis-å-vis [vizavi] I. av. like overfor,
mot; (like) overfor hv. 11. pp. (de) (like)
overfor; fg. (ogs.) mot, m. hensyn til; se trouver
de rien være utarmet, ikke se nogen utvei.
111. m. 1. vis-a-vis, pers. (som står, sitter) like
overfor, gjenbo; plass overfor en; faire å
stå (sitte) like overfor. 2. (sladre)sofa; vogn t.
2 pers.
visc|éral [vi(s)s-], pl. -aux, a. innvolls-. -ére
m. indre legemsdel; pl. innvoller.
viscosité [viskozite] f. klebrighet.
vis|ée [viz-] f. (det å ta) sikte; fg. (for)mål,
hensikt, plan, tanke, -er v. I. 1. sikte, ta sikte;
å sikte efter; fg. (ogs.) streve efter, stile på,
ta sikte på; ligne. 2. sikte efter (på); q. å
la tete sikte eft. ens hode. 11. 1. visere, påtegne.
2. nevne, vise til (lovparagraf), -eur, -euse s.
en som sikter; m. søker (p. fotografiapparat),
-ibilité f. synlighet. -ible a. 1. synlig; fg. øien
synlig, tydelig. 2. étre være hjemme (for
folk), (kunne) ta imot. -iére f. 1. visir, hjelm
gitter; baisser (hausser, lever) la slå v.
ned (op); rompre en å q. bryte sin lanse
i ens v.; fg. bryte m. en, trosse n. 2. skygge
(p. lue). 3. F syn; avoir la nette, trouble
se klart, tåket; å courte kortsynt (mest
fg.). 4. X viser, -ion f. 1. syn (det å se); (ånde)-
syn, visjon. 2. tankespinn, innbilning; fiks idé.
-ionnaire [-jonæ-r] I. s. åndeseer(ske); svermer,
drømmer. 11. a. som har syner, synsk; overspent.
visir [vizi-r] m. = vizir. -at m. <= vizirat.
visit|andine [vizit|Ådin] f. nonne av Maria
budskaps orden, -ation f. (mest:) la V- (Maria)
budskap; Maria b.s orden, -e [-] f. 1. besøk,
gjesting, visitt; aller, étre en (på) —; faire,
rendre å q. besøke en, gjøre besøk hos en;
rendre sa å q. gjengjelde ens v. 2. (læge-,
syke)besøk; stuegang (p. hospital); des
pauvres h. de fattige. 3. besøk (p. et sted);
inspeksjon, ettersyn; synsforretning; (pasto
rale) (bispe)visitas; des musées, des églises
bes. p. museer, i kirker; domiciliaire hus
undersøkelse; —de cadavre liksyn; faire la
de qc. bese n. 4. (dame)kåpe (til visittbruk).
-er v. 1. besøke, gjeste, gjøre visitt hos. 2.
(om Gud) besøke, hjemsøke. 3. gå (se) til (syke,
fattige). 4. besøke (et sted), gå og se på; under
søke, efterse, inspisere, visitere, -eur, -euse s.
1. gjest, en som gjør besøk. 2. reisende (som
beser et sted). 3. synsmann; de la douane,
de I’octroi toll-, aksisebetjent.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
