- Project Runeberg -  F.H. Frølich og hans samtid : næringslivets reisning i midten af det nittende aarhundrede / Første del /
361

(1912-1919) [MARC] Author: Thorbjørn Frølich
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Offentlig bankvesen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

361
I 1867 var dette beløb forøget til 200,000 kr. Indretningen
gav i aarenes løb tab. — Nytten af Sparebankens laane
indretning kan belyses af, at der i 1846—48 blev givet 11,993
laan, til et samlet beløb at 36,753 spd. 48 3, hvoraf bortauk
tionert bare 913 panter, til beløb 2770 spd. Til lettelse at
aagreriet var samtidig de private udlaaneres renter trykket, for
nden at aagrernes antal var gaaet ned. Endnu større kunde
imidlertid lettelsen have været, hvis der var givet adgang til
mindre laan end 1 spd. 81. a. var massen af tjenestefolk nem
lig aldeles uformuende og trengte minimallaan. Et forhold, som
skrives der: blev altfor meget udnyttet ved mangel paa smaa
laan i Sparebankens laan6irl<lr6tninF. Og Baal6NF6 denne
mangel ikke blev rettet, havde «samfundsondet», pantelaanerne
fremdeles en arena for sig til smaalaan mod 100—150 pct.
Et summarisk overblik over den samfundsnytte, Christiania
Sparebank har vdst, viser, at Banken, torn<i6ii hovedopgaven, at
have skabt sparesans inden publikum, virket i ethvert fald mild
nende ligeoverfor aagreriet i trengselstiden. Tillige har den
havt betydning for næringslivets opkomst i Christiania. Paa
det kulturelle omraade har Sparebanken gjennem sine betydelige
tilskud øvet betydelig indflydelse. Tilskuddene har bl. a. tilfaldt
søndagsskoler, kirker, den tekniske Skole, Christiania Bad, an
leggene paa Holmen- og Voksenkollen, Nationalteatret, Skulp
turrrliiB66t og vdsrii^srs andre iuBtitrltion6r. Som et mønster
til etterligning med hensyn til oprettelse af andre sparebanker
har dens betydning havt en overordentlig rekkevidde. Allerede
aaret efter grundleggelsen blev sparebanker oprettet i Drammen,
Bergen og Throndhjem. I 1875 var antallet 277, med et samlet
antal indskydere 274,353, hvis tilgodehavende var 127,674,160
kr., eller pr. indskyder 465 kr. Sparebankens samlede formue
udgjorde i s. a. 13,301,160 kr.
Paa spørsmaalet om, hvorledes de tre officielle pengeinsti
tutioner, finansdepartementet, disconteringscommissionen og Nor
ges Bank, evnet at klare landets økonomiske nødstilstand, inaa
svaret blive, at de alle viste sig udaf stand til at afhjelpe ondet.
Forstaaelse av sin opgave og financiel evne manglet i lige grad.
Heller ikke havde ledelsen naget langsynt maal i retning af, hvad
et rationelt, praktisk pengevesen kan udrette til fremme at et
lands økonomiforhold. At landets pengevesen blev ledet «departe

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:25:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frolich/1/0349.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free