- Project Runeberg -  Fram Ekspeditionen. Nansen i den frosne Verden. Reise over Nord Grønland. Arktiske Forskningers Historie /
118

(1897) [MARC] - Tema: Exploration, Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i den frosne Verden - VII. Seilads over Indlandsisen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i 6 2 NANSEN I DEN FROSNE VERDEN

tilmands, vi gjorde dog ingen stans i den anledning, de
maatte spises paa farten.

»Det mørknede hurtig, men fuldmaanen kom op, og
den lyste godt nok gjennem snefokket, til at jeg kunde
se at undgaa de værste sprækker. Det gjorde et sælsomt
indtryk at se de to skuder komme susende efter med de
brede vikinge-lignende seil mod den store maaneskive over

o o

den ensformige hvide flade.

»Stedse bar det afsted med større fart, mens isen blev
vanskeligere, og jeg kunde gjennem maaneskinnet øine
endnu værre forud. I næste øieblik var jeg der, det var
masser af sprækker, men de var fyldte med sne og derfor
som regel ufarlige. Af og til føltes jo med staven hul
grund under, men sprækken var smal, og kjælkerne gled
over. Saa kom der en bredere spræk, og jeg øinede et
mørkt og bredt svelg ikke langt borte. Jeg stansede,
nærmede mig forsigtig paa den glatte is, hvor der nu
næsten ikke fandtes mer nysne, og saa ned i en dyb og
mørk slugt. Bortenfor skimtedes spræk efter spræk som
dybblaa striber, der alle løb i samme retning tvers paa vor
kurs. Jeg gjorde nu tegn til de andre at stanse, her var
ingen fremkomst, og vi maatte slaa telt. I vest kunde vi
nu se landet mod kveldshimmelen, som endnu viste en
lysning af den svundne dag. Det var det samme land,
som vi havde seet første gang, men det tonede sig nu høif
over himmelranden, og ved siden af i syd var en hel lang
landstrækning steget op over isfladen.

»At faa teltet op i den sterke vind og paa den
glas-haarde is, hvor der intet fandtes at fæste bardunerne i,
var et vanskeligt arbeide, krogene vilde ikke holde, og vi
maatte med øksen hugge hul for skistavene, forat
bardunerne kunde fæstes i dem. Endelig, efterat vi havde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Apr 16 13:07:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frosneverd/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free