Håkon Håkonsen går tilsjøs. Far het Håkon Håkonsen, far-far hadde hett Håkon Håkonsen, slik hadde den eldste i familien hett i mange, mange slektledd; og jeg het Håkon Håkonsen. Far hadde vært skipper, far-far og far- fars far hadde vært skippere, og slik opover; det kunde nok ha vært dem blandt mine forfedre som ikke hadde vært fri for å drive litt på med det vi nu kaller sjørøveri, men som dengang kaltes vi- kingferd. Ingen visste hvor lenge min slekt hadde bodd på gården inne i fjorden, og ingen kunde si at det hadde vært en tid da den var i an- nen manns eie. Jeg var så- ledes av god, gammel familie, og navnet var godt om det enn ikke var på moden. Leveveien var også god. Sjøen hadde alltid bragt min slekt utkommet, og at jeg skulde tilsjøs, falt der- 1 — Håkon Håkonsen ,