FÅ gulldistrikter grov op gullklumper så store at en eneste var nok til å gjøre en manns lykke. Disse rykter bi- drog ikke til å gjøre mannskapet på «Lord Nelson» fornøiet. De blev grepet av gullfeber, og innen vi visste av det var alle våre engelskfødte matroser borte. Enten nu politiet ikke gjorde sig stor umak for atter å finne de rømte matroser igjen, eller de, da de kunde sproget, hadde lett for å skjule sig, vet jeg ikke, «Lord Nelson». men sikkert er det at de aldri mere kom ombord : «Lord Nelson». Derved var mannskapet svunnet inn til 8 mann; de tre styrmenn, en negerkokk, doktoren, som han kaltes ombord, samt en malaiisk kahyttsgutt. Båtsmannen, en engelskmann, var ikke rømt sam- men med sine landsmenn; han hadde visst å innsmigre sig hos den nye kaptein; han var derfor, og av andre grunner ikke synderlig avholdt av mannskapet. Vår kaptein var i stor knipe; ti foruten at gull- feberen hadde grepet alle mennesker slik at der nesten ikke var en matros å få hyret, hadde de bortrømte