Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
sårede ben vaklet forbi ham, og gav ham et spark
nettop der hvor benet var ømmest. Jens hylte av
smerte, for sparket var hårdt og kom så uventet, men
på hylet fulgte et slag som sendte kaptein Howell
langt henover dekket. Heldigvis falt hans revolver
fra ham i fallet, for hadde han hatt den, hadde han
visst skutt Jens på stedet.
«Mytteri, mord, grip ham, bind ham,» skrek han
og løp efter en håndspak. «Bind ham styrmann, eller
gjør dere kanskje felles sak med oprøreren?»
Han behøvde ikke å gjøre slik støi, for Jens stod
aldeles stille og tenkte likesålitt på å gjøre motstand
nu, som han hadde tenkt på å slå kapteinen; den gru-
somme behanding hadde bragt ham så aldeles fra sig
selv at han hadde forsett sig på det allergroveste ved
å slå sin kaptein. Det var den værste forbrydelse han
kunde begå ombord, og slaget var ikke før falt, før
han innså hvor ille han hadde handlet. Det er umulig
å beskrive hvordan det så ut på skibet. Skriket, sla-
get, kapteinens fall og de fryktelige skjellsord og for-
bannelser som han utstøtte, hadde kalt hele mann-
skapet sammen, og ingen tenkte på skib og seil. Det
hele var hendt like efter at Mary hadde tatt min kniv
og spent den på sig. I angst og frykt klynget hun sig
tl mig. Jeg er sikker på at ”hadde Jens i det øie-
blikk bare sagt et ord, så hadde mannskapet styrtet
frem, og kapteinens revolver hadde vanskelig trelst
ham fra død eller fangenskap. Men som det nu gikk
til, var egentlig ingen mere forbauset enn Jens; han
lot sig binde uten motstand, og da det først var gjort,
var det ingen som hadde lyst til å legge sig imellem
og utsette sig for å få en kule gjennem pannen.
«Du-du-du,» annet fikk kapteinen i sin vrede ikke
sagt til Jens, som stod foran ham bakbundet. Kaptei-
nen stirret på ham en stund, mumlet noget mellem
tennene, et djevelsk smil gikk over hans ansikt. Så
vendte han sig til styrmennene og sa langsomt og ro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
