- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
76

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

klinge gjennem det uten at det rørte sig. Det var
altså uskadelig. De små unger pep og skrek, men dem
enset jeg ikke. Det var: deres mor jeg hadde skutt.
De stakkars små, de var ikke så store at de kunde
sørge for sig selv ennu. |

Jeg trakk moren ut av treet. Ungene fulgte med.
Den voksne var et vakkert, kraftig dyr, og jeg priste
mig lykkelig over at jeg hadde vært utenfor treet og
ikke inne da kampen stod på.

Og hvilket deilig, bløtt skinn! Det kunde komme
til nytte. Jeg flådde den derfor, og slo skinnet fast
på stammen av et tre med nogen pinner.

Ungene løp der frem og tilbake. Var snart inne I
treet og snart ute. Jeg lot dem stelle sig selv. Da jeg
kastet skrotten av det flådde dyr ut i bukten, blev den
nesten øieblikkelig grepet av en hai. Det var altså
nødvendig å være forsiktig hvis man vilde bade
sig her.

På denne måte fikk jeg ingen middagssøvn, ti innen
skinnet var avflådd og pinnet fast, var det langt ut
på eftermiddagen, og jeg måtte beslutte mig til enten
å bli hvor jeg var for natten, eller også straks gå til-
bake til Skilpaddøen. Jeg valgte å bli og besluttet å
gjøre det hule tre til mitt natteherberge. Men mat
måtte jeg også ha: jeg måtte op i brødfrukttreet.
Dette var ikke så lett gjort. Treet var høit, tykt og
glatt; jeg måtte enten ha et taug derop, eller også en
tynnere stang å klatre efter.

Men hadde jeg hatt meget å kjempe med for å
komme over til Apekattøen, så lot det til at jeg skulde
ha lykken med mig når jeg først var kommer der.
Da jeg kom tilbake til brødfrukttreet, var det fullt
besatt av aper, som uten minste hensyn til at jeg nu
syntes at treet var mitt, og at jeg gjerne vilde beholde
frukten for mig selv, klatret fra gren til gren med de
store frukter i hendene.

For å jage dem bort, tok jeg en sten og kastet op

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free