39 gjorde et gjetesprang ut mot døren til gårdsplassen. Jeg fulgte efter og snart var den med sin gode vilje derute. Jeg bandt atter dens ben og la den ned. Gjete- killingen breket utenfor, moren innenfor. Jeg gikk. Forskrekket sprang killingen tilside; men da den hørte moren breke, var den snart igjen ved døren og gikk inn. Møtet mellem dem, som visstnok var kjærlig, vilde jeg ikke forstyrre, men lukket døren, og det i rette tid, for i neste øieblikk kom Odin fra hulen. Hvorledes den var kömmet løs, var mig en gåte. Efter en tids forløp gikk jeg inn i gården, løste gjetens ben og bandt den til en pel som jeg rammet ned midt på gårdsplassen. Jeg tok endel gress og la for den og satte en sølvbolle med vann hen til den. Så utbedret jeg gjerdet og fant at det var så høit og sterkt at gjeten neppe kunde hoppe over. Jeg lot de to dyr være i fred, og kikket bare av og til ut av mitt vindu for å se hvorledes de tedde sig. Den voksne løp stokken rundt og rundt, atter og atter, slet I tauget og var meget ulykkelig. Endelig begynte den å befatte sig litt med ungen sin; den blev stående stille og lot ungen patte, luktet nogen ganger på vannet, men uten å drikke. Maten så den ikke på engang. Ved enhver bevegelse som jeg gjorde inne i treet, för den sammen og begynte atter å løpe rundt pelen. Men leopardene måtte den natt stå bundet utenfor huset; de syntes ikke om dette og holdt en ubehagelig støi om aftenen. Men litt tukt bragte dem dog tilro. De var opdratt til å være lydige. Den følgende morgen gav jeg gjetene nytt og friskt vann og overlot dem så til sig selv, idet jeg tok leo- pardene med og gikk op for å se om det var mulig å stenge den før omtalte dal, så gjetene kunde være der. Den innvendige dør til hytten lot jeg stå åpen for å venne gjetene til å se åpningen. De to åser var så bratte at selv en gjet ikke kunde gå den vei, og åpningen mellem dem var ikke over