$$8 om det måtte skje med meget hårde midler; men dens natur var meget hård å bøie. Jeg hadde ennu over- vekt over den i styrke; men vilde det være så om nogen måneder? Efter en lengere strid mellem dens og min utholdenhet måtte den gi tapt; den hylte som en tuktet hund, den var kuet. Min stilling var meget vanskelig; ti jeg kunde ikke få gjeten og leoparden hjem på engang, og jeg hadde ikke noget å binde leo- parden med. Da det ikke var langt til broen, løp jeg dit med leoparden, bar den ned i hulen og skyndte mig tilbake til gjeten. Det stakkars dyr hadde arbeidet av all makt for å komme løs; men da jeg kom der, lå den og gispet av utmattelse og frykt og — ved siden av den stod en annen gjet, dens unge. Den voksne gjorde atter en mengde forsøk på å komme bort da jeg nærmet mig, men tauget var for sterkt. Jeg løste tauget og for- søkte å leie den ned til mitt hus; men det var vel en dans! Det gikk hit og dit på kryss og tvers. Ende- lig hadde jeg den ved utkanten av skogen, men nu la den sig ned, og dette var nesten ennu verre, ti den var for tung til at jeg kunde tenke på å bære den. Jeg var selv så trett at jeg trengte å hvile mig, og der lå vi nu begge to. Jeg bandt den nu atter fast til et tre og skynte mig efter flere taug. Forat den ikke skulde bli redd for Freia, tok jeg henne ut av innelukket og bandt henne lenger borte. Da jeg kom tilbake til gje- ten, lå den enda, men sprang straks op ved å se mig, og var likeså ubendig som før. Det var som om den hadde en følelse av at hvis den først kom ut av sko- gen, var det forbi med dens frihet. Da jeg var redd or at den skulde skade sig under denne kamp, bandt jeg dens ben, og den måtte ligge ned. Så skar jeg flere tykke bambusrør og laget en slags slede, og på den trakk jeg den ned til døren av mitt hus. Med megen møie fikk jeg overkroppen inn gjennem døren og så løste jeg dens ben; med et sett stod den på alle fire og