- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
102

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102

master og ingen stenger, intet baugspryd, ja ikke en-
gang et helt skrog å se; men det jeg så måtte være
akterdelen av et skib. Jeg syntes at Jeg kunde skimte
kahyttsvinduene, og den hvite rand langs skibssiden
syntes jeg tydelig å se. Men et skib på det sted! Da
måtte det være et vrak. Bortover mot «haven» var
det en fjellpynt som syntes ennu nærmere «skiber».
Dit måtte jeg. Hvis det var et skib, måtte jeg også
dit ut. Men hvorledes?

Det var et spørsmål som jeg brøt hjernen med, mens
jeg gikk omkring bukten, og det var en lang vei, for
bukten var stor og gjorde en runding inn i landet,
mens det var meget trangt ute ved havet.

Ja, hvorledes skulde jeg komme dit ut? Svømme
dit kunde jeg ikke, for nesten bestandig når jeg var
nede ved stranden, hadde jeg sett haienes trekantede
ryggfinner stikke op av vannet.

Men å gjøre en flåte! Jeg hadde bare min store
kniv. Det vilde bli et langvarig arbeide å skjære av
så mange trær som det trengtes til en flåte, og dess-
uten hadde jeg ikke spiker til å slå den sammen med.
Jeg begynte å å frykte for at jeg vilde bli skuffet i mitt
håp om å komme dit ut, på samme måte som jeg var
blitt skuffet i håpet om å finne Mary og Jens eller
flere spor efter dem.

Da jeg endelig kom omkring bukten ,0g ut på
pynten, så jeg tydelig at det lå et skib ute på en holme;
men selv om jeg nu var meget nærmere vraket, var
avstanden allikevel så stor at mitt håp snarere sank
enn steg.

Jeg gikk endelig hjem, nedslått og bedrøvet.

«Lever du Mary», «Lever du Jens»? var de ord
jeg blev mottatt med i mitt hjem. Men desverre de
var også de eneste og de blev uttalt av de to papegøier
som glade flagret mig imøte. Efter å ha klappet og
strøket de kjære dyr, gikk jeg straks inn i haven på
bambusstigen for å se til gjetene. Ellers pleiet de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free