Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IOL
og da den for den største del var bevokset med skog,
var det ikke så snart gjort å bli kjent der. Når jeg
skulde inn i skogen, måtte jeg bruke min store kniv
for å bane mig vei og for å gjøre merker 1 trærne.
På den måte blev det bare et lite stykke skog jeg
kunde undersøke på hver tur. Jeg forteller dette her
for at man skal forstå at der kunde finnes ting temme-
lig nær mitt hus som jeg ikke hadde nogen anelse om.
Jeg gikk altså ved randen av fjellkløften ut mot
havet. Kløften var like bratt hele veien; jeg hadde
den bratte styrtning og den nakne Skilpaddeø på
venstre hånd og den tette skog og Apekattøen på
høire. Da jeg kom et godt stykke ned, begynte jeg
å skimte havet mellem trærne; jeg så at det gikk en
stor bukt inn bak min «have», og at det forøvrig var
bestrødd med holmer og skjær.
Endelig stod jeg helt ute på et forbjerg som strakte
sig temmelig langt ut i havet. Foran mig hadde jeg
det umådelig store hav så langt øiet kunde nå; til-
venstre og litt bak mig lå Skilpaddeøen, tilhøire hadde
jeg først den nysnevnte bukt, så stranden som strakte
sig henimot «haven», og endelig bortenfor der mitt
hus, mitt tre, mitt hjem. Som vi av det foregående
vet, fortsattes stranden langt bortenfor der til den
odde hvor kysten dreiet om, og hvor jeg traff sundet
som skilte min ø fra det annet iland. Også det
«ukjente land» kunde jeg såvidt skimte lengst tilhøire.
Jeg hadde aldri fra noget annet sted sett så meget
av mitt kongerike; derfor kalte jeg den fjellpynt jeg
nu stod på for «Utsikten».
Efter å ha sett mig om skulde jeg nettop vende mig
om for å gå til mitt hjem, da mitt øie falt på et skjær
av en ganske forunderlig form. Det var noget så
kjent i linjene, de var så regelmessige og så forskjellige
fra alt annet rundt omkring. Et håp, en tanke for
igjennem mig, jeg kjente blodet strømme heftig til
hjertet. Var det virkelig et skib? Det var ingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
