Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
143
og Jens og Mary hadde all grund til å være takknem-
lige for den gjestfrie mottagelse, og fremfor alt å
minnes ham som så vidunderlig hadde ført dem
uskadt gjennem stormen og bragt dem i havn. Fra
den dag av var Jens og Mary som de hørte hjemme i
landsbyen. De begynte snart å lære de innfødtes
sprog, og efterat de hadde vært det et halvt års tid,
kunde de snakke såpass at de kunde forklare noget
om skibbruddet og deres besøk på Apekattøen. Som
man kan tenke sig, var Jens ikke ledig i alle disse
måneder. Han hadde sin kniv, nu hans kostbareste
eie, som vakte hele befolkningens beundring og frykt.
Ved hjelp av den, skaffet han Mary mange bekvem-
meligheter som var ukjent der tillands, og for de ville
spikket han buer og gjorde køller. De innføtte hadde
nemlig ingen redskaper av metall. De hadde nogen
meget simple økser av sten, og man kan da tenke sig
1 hvilken anseelse Jens og hans kniv stod.
Men en ting var meget ubehagelig, og det var at
især de to høvdinger hadde den største begjerlighet
efter å bytte bort de matter, hvormed de kun sparsom
dekket sine lemmer, med våre to venners klær. Dette
bytte gikk meget venskabelig for sig, men allikevel
på en slik måte, at man ikke godt kunde si nei til
landsbyens konger. Følgen var at Jens og Mary snart
var så ribbet at de måtte begynne å bruke hjemme-
gjorte matter istedenfor klær, og Mary hadde et yt-
terst møisommelig og vanskelig arbeide når hun med
en trenål, som jens hadde gjort av et stykke hårdt
tre, skulde lage nye, eller lappe gamle klær. Det var
bare kniven Jens fikk beholde for sig selv, for efterat
en av kongene hadde skåret sig på den, var det ingen
som hadde lyst til å befatte sig mere med den. Men
arbeide måtte han, og det for hele landsbyen. Dette
falt underteiden tungt nok. Jens" og Marys liv blandt
de ville var derfor ikke så behagelig, ti det lot til at
alle syntes de hadde lov til å by og befale over dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
