148 ding, og Mary den annen, og at han med en del av beboerne som vilde følge ham, skulde flytte over til Apekattøen. Slik gikk det til at Mary kom til Ape- kattøen. Dette og meget mere fortalte Mary mens hun og Jeg arbeidet på å gjøre huset beboelig for to. Vi tenkte meget på Jens og utkastet mange planer for å befri ham. Men her var det lettere å tenke enn å handle. Imidlertid begynte jeg på å lage en liten flåte; en båt så jeg mig ikke istand til å lage, og jeg tenkte at det var bedre å ha en god flåte enn en dårlig båt. Slik gikk flere uker hen. Jeg arbeidet på flåten og Mary hadde overtatt hele husvesenet. Hun forstod sig ikke akkurat så meget på det; men med en god vilje kan man utrette meget, og hun blev snart en flink husmor. Hun holdt det pent og ordentlig inne i treet, hun laget maten, gav kaninene mat, ,08 avla nu og da et besøk i haven hos gjetene. Når så dagens gjerning var tilende, satt vi to barn, for barn var vi Jo begge, inne 1 treet og leste. Vi hadde nok å lese; vi hadde bibelen både på norsk og engelsk, og mange andre bøker, deriblandt nogen spanske, som vi også, da hele det annet forråd var gjennemlest, begynte å stave oss igjennem ved hjelp av et leksikon. Jeg lærte engelsk av Mary, og hun lærte norsk av mig. Dette var et herreliv for mig efter den lange en- somhet jeg hadde levet i. Da jeg hadde tatt alt hvad jeg fant kunde være nyttig for mig på vraket, kan man lett tenke sig at mitt hus var godt forsynt. Riktignok var det bare den halve del av skibet som var tilbake; men der fantes mange ting, ja nesten alt hvad man pleier å ha 1 en almindelig husholdning, foruten en uendelighet av småting som hører hjemme på et skib. Det vilde bli for langt å opgi alt hvad jeg hadde i mitt tre og i forrådshuset; men jeg vil engang for alle si at jeg hadde forsynt mig godt. Vraket stod der dessuten