- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
149

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

ennu, og når jeg manglet en eller annen ting, reiste
jeg ut og hentet den. Efterat jeg først hadde lært
ven di vs: strømsetningen, gikk reisen meget lett,
og flåten var så stor at jeg ikke var redd for haiene.

Hver søndag stod arbeidet stille på Apekattøen.
Efter å ha lest : og sunget til hans pris som så kjærlig
hadde ført oss gjennem så mange farer, gikk vi rundt
og gledet oss over den herlige natur som omgav oss
på alle kanter. Jeg fikk gjort et rekkverk på broen
over til Skilpaddeøen, så Mary lett kunde gå over.
Vi besøkte alle de steder jeg før har omtalt i denne
fortelling, like fra det punkt på kysten hvor jeg var
kastet iland, til sjørøverhulen.

Jeg var i tidens løp blitt så vant til å ferdes i inne i
hulen, at jeg som oftest ikke engang tenkte på hvor
dødelig forskrekket jeg hadde vært den første gang
jeg besøkte den. Det var anderledes med Mary. Hun
hadde hørt fortellingen om menneskeskallen og hun
hadde alltid en uhyggesfornemmelse derinne, som om
der hvert øieblikk kunde hende noget. Men hun var
ikke egentlig redd, og hun gjorde ingen innsigelser
mot å gå derinn.

En dag jeg var dernede, sa jeg at jeg vilde under-
søke hulen fullstendig. Hittil hadde jeg hverken hatt
tid eller svnnerlig lyst til å gjøre det, men det var da
rimelig å undersøke den. Jeg hadde ofte forundret
mig over hvorledes leoparden var kommer tilbake
dengang jeg stengte den inne i hulen, da jeg fanget
den første gjet. Det måtte sikkert være enda en ut-
gang på hulen. Da Mary hørte at jeg vilde ut på en
slik opdagelsesreise, påstod hun at hun vilde være
med; hun følte sig under alle omstendigheter bedre i
mitt selskap enn alene.

Hennes skrekk for de ville hadde nemlig ikke lagt
sig ennu. Derfor gikk hun alltid bevebnet med en
dolk og et par pistoler, som hun hadde lært å bruke.
Hennes skytning var noget usikker fra begynnelsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free