- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
171

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

171

hvor vind og strøm førte den hen. Malaiergutten lå
sammenrullet som en hund foran i båten og åpnet
bare nu og da øinene for å kaste et halvt avsinnig,
halvt forskrekket blikk på kapteinen.

Styrmannen, båtsmannen og kokken lå midt i båten,
aldeles uten sans og samling. Det var det sørgeligste
billede på nød, elendighet, forlatthet og håpløshet.
Det var ingen stø hånd som førte roret lenger, intet
øie som voktet på seilet. Båten var prisgitt til bøl-
genes og vindens luner; hvor den vilde lande var
umulig å si, ja, den vilde kanskje aldri lande, den
vilde drive med de sørgelige levninger av de menne-
skelige skabninger som nu befant sig i den, men som
bare hadde få timer å leve hvis hjelpen kom snart.

Par dre dende ENN

Det var ut på morgenen den fjortende dag, da
kapteinen kom til sig selv ved at båten plutselig gjorde
en ganske uventet og usedvanlig bevegelse; der fulgte
en skurrende lyd, og båten støtte på grunn.

Det var et sørgelig syn som viste sig for ham; en
liten sandbanke, ikke stort større enn at han med et
øiekast kunde overse den. Og allikevel oplivet dette
syn ham. Det var da fast land, det var kanskje mulig
at der kunde finnes noget spiselig. Ute på det dype
hav, langt fra land, nytter det 1 almindelighet ikke
å fiske, her ved banken kunde man gjøre sig håb om
å fange fisk.

Så godt som hans svake krefter tillot det, ravet han
ut av båten og krøp iland, dog først efter å ha gitt
hver av sine reisefeller et spark for å vekke dem.
Bare malaiergutten rørte på sig, men dermed blev
det også; han gjorde intet forsøk på å gå iland.

Så svak kapteinen var, hadde han da tatt med sig
sitt lille forråd av brød og vann, og uten engang å
tenke på å gi de ulykkelige i båten noget med sig,
satte han sig på strandbredden og forfrisket sig. Han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free