- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
221

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

221

Borneo forstod hvad der blev sagt; men han forstod
også, at hvis han ikke kunde få forsprang for sjø-
røverne, vilde de innhente ham. Deres eneste håp stod
nemlig til at skonnerten var så lett bemannet at den
ikke turde våge sig til å seile. Og såvel Howell som
styrmannen lyttet til det fremmede sprog med mistro.

«Hvad sier han?» spurte Howell.

«Hvor mange folk ombord,» svarte Borneo, som
hverken nu eller til andre tider tok i betenkning å
lyve, når han syntes det var bekvemt.

Men derpå gav han negerkokken et par ord og et
vink, og innen nogen ante det, svømmet de begge ut
mot Jens, som med revolveren i hånden pekte på en-
hver som vilde forfølge dem. Og han holdt ikke bare
øle med mannskapet, han måtte også se om haiene
skulde ville forsøke å gjøre bytte av hans skibs-
mannskap.

Det varte ikke mange minutter før de var oppe i
båten.

«Borneo, ta årene! Neger, sett dig forut!» lød
Jens’s befaling.

Dette var en stor skuffelse for kaptein Howell, som
nok hadde tenkt at skonnerten ikke vilde komme
langt når den hadde så liten besetning. Men saken
stod anlerledes efterat vi hadde fått Borneo og nege-
ren; ennu var der riktignok for lite mannskap til å
håndtere sjørøverskonnertens store seil på rette måte;
men vi kunde da sette så meget seil at den lystret roret
— resten fikk stå i Guds hånd. Om vi kom noget før
eller senere til vårt bestemmelsessted, hadde lite å
bety.

Men tilbake til Jens.

Da han hadde fått de to sjømenn op i båten og satt
dem på hver sin plass, lot han båten bli liggende, og
vendte sig mot styrmannen.

«Hør nu styrmann,» sa Jens, «sank alle Deres menn
sammen, hver eneste, og før dem over på den annen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free