224 makt at den jog ham bort fra stedet for hans mør- keste livsgjerning. Han så sig atter om, vekket av en skvulpen 1 vannet. Der ute i vannet, men inne på grunnen, lå det døde legeme av en av «Sjøløven»s mannskap. Han falt i kampen den foregående natt; de andre var blitt et rov for haiene, men denne var truffet av en kule før han kom ut på dypet. Det stod en rad av haier ute på dypet og bestrebte sig for å nå det kjære bytte, men forgjeves. De trengte hver- andre tilside, de svømmet omkring; men de kunde ikke nå hen til den døde mann. Men den ene mann som stod inne på land, og som var verre enn en hai, kunde nå ham. Med forsiktige skritt vadet han ut til liket, ikke for å trekke det til- land og gi det en skikkelig begravelse, men for å plyndre det. Det stakk en revolver i mannens belte. Om den var ladd! Howell vadet ut, og snart var revolveren 1 hans hånd. Efterat ha forvisset sig om at mannen ikke hadde flere ildvåben på sig, gav han liket et spark, og snart slos haiene om det. Var ikke han verre enn en hai? Han kom atter iland, og undersøkte forsiktig pisto- len. Den var ladd, der var flere skudd i den. Et djevelsk smil gikk over hans ansikt. Der var makt i dette ene våben, ti det var det eneste på øen, — og det gav ham leilighet til å hevne sig. Han hadde tre skudd, tre menns liv var i hans hånd. Han hevet re- volveren, han siktet på et tre. Det var ikke hans egen pistol, men den var av samme slags. Men var ladd- ningen like sikker efterat ha ligget 1 vannet? Pistolen var ladd med patroner, de hadde vært inne- sluttet i løpet, og han håbet at de :nåtte være 1 god behold. Han trakk ut de tre patroner med stor for- siktighet, og ladde tre løp på sin egen pistol med dem. Han stakk de uladde pistoler i sitt belte; men den ladde gjemte han inne i barmen og gikk så med