225 raskere skritt bortover strandveien, klatret op tauget, og stod snart der hvor man den foregående aften hadde feiret en fest, som var blitt avbrutt på en så uventet måte. Howell hadde vært forsiktig, han hadde ventet lenge, han hadde sett sig om, og han trodde at han uset hadde bemektiget sig det våben som var så kjært for ham. Men der var en som hadde fulgt ham skritt for skritt, forsiktig, tålmodig og uten et øieblikk å tape ham avsyne. «Hvad har han isinde?» mumlet den usette tilskuer, idet han forsiktig trakk sig inn mellem buskene da Howell krøp opover tauget. Så skyndte han sig inn- over øen og blandet sig ubemerket med det øvrige mannskap. 15 — Håkon Håkonsen